Forkynneren 6:4
For han kommer til verden i tomhet og forlater den i mørke, og hans navn skal dekjes av mørket.
For han kommer til verden i tomhet og forlater den i mørke, og hans navn skal dekjes av mørket.
For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og navnet blir dekket av mørke.
For i tomhet kom det, og i mørke går det bort; og i mørket blir navnet skjult.
For det kommer som tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir navnet dets skjult.
For det ender i meningsløsheten og forsvinner i mørket; hans navn vil bli skjult der.
For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
For han kommer inn med meningsløshet og forlater i mørket; hans navn skal forbli skjult i mørket.
For det kommer til verden i forgjengelighet og går bort i mørket, og dets navn forblir skjult i mørket.
For barnet kommer med forgjengelighet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
For den kommer i tomhet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For den kommer i tomhet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.
For it comes in vain and departs in darkness, and its name is covered in darkness.
For det kommer i tomhet og går bort i mørket, og mørket skjuler dets navn.
Thi det kommer med Forfængelighed og farer i Mørket, og dets Navn bliver skjult i Mørket.
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
For han kommer til verden forgjeves og forsvinner i mørke, og hans navn blir dekket av mørke.
For it comes in vanity and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
for det kommer i meningsløshet, og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
For i forgjengelighet kom han, og i mørke går han, og i mørke skjules hans navn,
for den kommer i meningsløshet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke;
I vind kom det og til mørket vil det gå, og med mørket vil navnet bli skjult.
for it cometh{H935} in vanity,{H1892} and departeth{H3212} in darkness,{H2822} and the name{H8034} thereof is covered{H3680} with darkness;{H2822}
For he cometh{H935}{(H8804)} in with vanity{H1892}, and departeth{H3212}{(H8799)} in darkness{H2822}, and his name{H8034} shall be covered{H3680}{(H8792)} with darkness{H2822}.
For he cometh to naught, & goeth his waye in to darcknes, and his name is forgotten.
For he commeth into vanitie and goeth into darkenesse: and his name shall be couered with darkenesse.
For he commeth to naught, & spendeth his tyme in darknesse, and his name is forgotten.
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
for it comes in vanity, and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
For in vanity he came in, and in darkness he goeth, and in darkness his name is covered,
for it cometh in vanity, and departeth in darkness, and the name thereof is covered with darkness;
for it cometh in vanity, and departeth in darkness, and the name thereof is covered with darkness;
In wind it came and to the dark it will go, and with the dark will its name be covered.
for it comes in vanity, and departs in darkness, and its name is covered with darkness.
Though the stillborn child came into the world for no reason and departed into darkness, though its name is shrouded in darkness,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
6 Ja, selv om han skulle leve tusen år, har han likevel ikke sett noe godt; ender de ikke alle opp på samme sted?
14 Disse rikdommene forgår gjennom ond strabasiøs arbeid; en mann kan etterlate en sønn, men likevel har han ingenting som varer.
15 Som han kom ut av mors liv, skal han gå tilbake, naken, og han kan ikke ta med seg noe av sitt arbeid.
16 Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
17 Gjennom alle sine dager spiser han i mørke, og han bærer på mye sorg, vrede og sykdom.
17 Hans minne skal forsvinne fra jorden, og han skal ikke ha noe navn i gatene.
18 Han skal bli drevet fra lyset inn i mørket, og jaget ut av verden.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
2 En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han intet mangler for sin sjel av alt han begjærer, men likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom.
3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene hans er mange, men hans sjel ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en ordentlig begravelse, sier jeg: Det er bedre at han aldri ble født.
5 Ja, det ugudelige lyset skal slukkes, og gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
6 Lyset skal bli mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.
4 Mennesket er som tomhet; hans dager er som en flyktig skygge som forsvinner.
8 Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
10 Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det dreier seg om mennesket; han kan ikke stå imot den som er mektigere enn ham.
11 Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12 For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
1 En mann født av en kvinne har få dager og er full av problemer.
2 Han blomstrer ut som en blomst, men blir kappet ned; han forsvinner som en skygge og varer ikke.
19 Han skal vende tilbake til sin fars slekt, som aldri mer skal se lyset.
29 Han skal ikke bli rik, eiendommen hans vil ikke bestå, og han skal ikke forlenge sin velstand på jorden.
30 Han skal ikke vende ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved hans munns pust vil han forsvinne.
6 Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
21 For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22 Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23 For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
15 Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.
16 Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
10 Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.
4 La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.
5 La mørket og dødens skygge dekke den; la en sky hvile over den, og la dagens sorthet skremme den.
6 La mørket gripe den natten; la den ikke regnes med blant årets dager, ei heller inngå i månedenes telling.
26 Mørket skal gemme seg i hans skjulesteder; en ild som ikke kan slukkes, skal fortære ham, og de som blir igjen i hans bolig, skal lide.
9 Som en sky som forsvinner og oppløses, slik er det med den som går ned i graven – han kommer aldri opp igjen.
10 Han vender aldri tilbake til sitt hjem, og hans sted vil ikke lenger kjenne ham.
7 Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8 En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
5 Solen stiger opp, og solen synker ned, og skynder seg tilbake til det stedet den steg opp fra.
17 For når han dør, tar han ingenting med seg, og hans prakt vil ikke følge ham.
9 La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.
23 Han streifer omkring etter brød og spør: 'Hvor er det?' Han vet at den mørke dagen er nært forestående.
22 Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødens skygge ut i lyset.
3 Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.
4 Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.
3 Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
21 Før jeg drar til et sted hvor jeg aldri skal vende tilbake, til mørkets land og dødens skygge;
22 Et land av mørke, som mørket selv, og av dødens skygge, uten noen orden, der lyset er som mørke.
8 Han skal forsvinne som en drøm og ikke bli funnet; ja, han skal fordrives som et nattens syn.
19 Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.