Habakkuk 3:14
Med dine staver slo du hodet i deres landsbyer; de kom ut som en virvelvind for å spre meg, og deres jubel var som en hemmelig fortæring av de fattige.
Med dine staver slo du hodet i deres landsbyer; de kom ut som en virvelvind for å spre meg, og deres jubel var som en hemmelig fortæring av de fattige.
Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.
Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet av sted for å spre meg; deres jubel var som om de ville sluke den hjelpeløse i skjul.
Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet for å spre meg; deres jubel var som når de vil sluke en hjelpeløs i det skjulte.
Med dine piler traff du lederne; deres krigere kom for å overvinne meg, som om de ville sluke de svake i skjul.
Du gjennomboret hans hoder med hans stenger; de kom som en stormvind for å spre meg, deres jubel var som å sluke de fattige hemmelig.
Du traff med stengene dine hodet på landsbyene deres; de kom ut som en virvelvind for å spre meg; deres glede var som å fortære de fattige i hemmelighet.
Du gjennomboret lederen i hans byer med hans egne staver. De kom for å spre meg, deres glede var som for å sluke den hjelpeløse i skjul.
Du gjennomborer med hans egne staver hodet på hans krigerstyrker, som stormer ut for å spre meg, deres jubel som om å svelge den fattige i skjul.
Du stakk igjennom hodet på deres landsbyer med hans staver: de kom som en storm for å spre meg; deres glede var som å fortære de fattige i hemmelighet.
Du stakk igjennom hodet på deres landsbyer med hans staver: de kom som en storm for å spre meg; deres glede var som å fortære de fattige i hemmelighet.
Du gjennomboret hans lederes hoder med deres egne spyd, da de kom som stormen for å spre meg, mens de gledet seg som om de skulle sluke den fattige i ly.
With his own weapons You pierced the heads of his warriors, who came like a storm to scatter me, gloating as though ready to devour the afflicted in secret.
Du gjennomborer lederne med deres egne piler, de stormer ut for å spre meg, de gladelige som om å spise den fattige i skjul.
Du igjennemborede Hovedet for hans Landsbyer ved hans Kjeppe; de stormede til at adsprede mig, deres Glæde var som til at æde en Elendig i Skjul.
Thou didst strike through with his staves the head of his villages: they came out as a whirlwind to scatter me: their rejoicing was as to devour the poor secretly.
Du gjennomboret med hans staver lederne for hans landsbyer. De kom som en virvelvind for å spre meg; deres glede var som å sluke de fattige i hemmelighet.
You pierced with his own staves the head of his villages. They came out like a whirlwind to scatter me; their rejoicing was like to devour the poor secretly.
Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne spyd. De kom som en storm for å spre meg, hoverende som om de skulle oppsluke de elendige i det skjulte.
Du har gjennomboret med hans staver hodene til hans ledere, De kom tumultartet for å spre meg, Deres jubel var som å skjule seg for å fortære den fattige i hemmelighet.
Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne staver; de kom som en virvelvind for å spre meg; deres glede var å utslette de fattige i hemmelighet.
Du stakk dine spyd gjennom hans hode, hans ryttere ble sendt på flukt som tørre strå; de frydet seg i å drive de fattige bort, i å spise dem i hemmelighet.
Thou didst pierce{H5344} with his own staves{H4294} the head{H7218} of his warriors:{H6518} They came as a whirlwind{H5590} to scatter{H6327} me; Their rejoicing{H5951} was as to devour{H398} the poor{H6041} secretly.{H4565}
Thou didst strike through{H5344}{(H8804)} with his staves{H4294} the head{H7218} of his villages{H6518}: they came out as a whirlwind{H5590}{(H8799)} to scatter{H6327}{(H8687)} me: their rejoicing{H5951} was as to devour{H398}{(H8800)} the poor{H6041} secretly{H4565}.
Thou cursest his septers, the captayne of his men of warre: which come as a stormy wynde to scatre me abrode, & are glad when they maye eat vp ye poore secretly.
Thou didest strike thorowe with his owne staues the heades of his villages: they came out as a whirle winde to scatter me: their reioycing was as to deuoure the poore secretly.
Thou diddest strike thorow with his owne staues the heades of his villages, they came out as a whirlewinde to scatter me: their reioycyng was as to deuour the poore secretly.
Thou didst strike through with his staves the head of his villages: they came out as a whirlwind to scatter me: their rejoicing [was] as to devour the poor secretly.
You pierced the heads of his warriors with their own spears. They came as a whirlwind to scatter me, Gloating as if to devour the wretched in secret.
Thou hast pierced with his staves the head of his leaders, They are tempestuous to scatter me, Their exultation `is' as to consume the poor in secret.
Thou didst pierce with his own staves the head of his warriors: They came as a whirlwind to scatter me; Their rejoicing was as to devour the poor secretly.
Thou didst pierce with his own staves the head of his warriors: They came as a whirlwind to scatter me; Their rejoicing was as to devour the poor secretly.
You have put your spears through his head, his horsemen were sent in flight like dry stems; they had joy in driving away the poor, in making a meal of them secretly.
You pierced the heads of his warriors with their own spears. They came as a whirlwind to scatter me, gloating as if to devour the wretched in secret.
You pierce the heads of his warriors with a spear. They storm forward to scatter us; they shout with joy as if they were plundering the poor with no opposition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Du marsjerte gjennom landet i oppbrakt vrede og knuste hedningene med ditt sinne.
13 Du trådte frem for ditt folks frelse, for frelse med din salvede; du slo hodet av de onde ved å blottlegge fundamentet helt opp til nakken. Selah.
15 Du red med dine hester over havet, gjennom de mektige vannmasser.
7 I din storhet har du styrtet dem som gjorde opprør mot deg; du sendte ut din vrede, som oppslukte dem som strå.
42 Da slo jeg dem ned som støv foran vinden; jeg kastet dem ut som skitt på gatene.
43 Du har frelst meg fra folkets strid, og du har gjort meg til overhode for hedningene; et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
9 Din bue var helt åpenbar, ifølge stammens eder – ja, ditt ord. Selah. Du delte jorden med elver.
10 Fjellene så deg og skalv, og vannets flom passerte forbi; dypet utløste sin røst og løftet sine hender mot høyden.
43 Så slo jeg dem som jordens støv, jaget dem ned som gatemøkk og spredte dem vidt omkring.
44 Du har også frigjort meg fra mitt folks strid, og holdt meg fremme som leder for hedningene; folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
14 De onde har dratt frem sverdet og spenn buen for å slå ned de fattige og trengende og for å drepe dem som lever rettferdig.
22 La et rop gå opp fra deres hjem når du plutselig sender en hær mot dem, for de har gravd en grop for å fange meg og lagt feller for mine føtter.
5 Herren har brutt den ugudeliges stav og herskernes scepter.
6 Han som slo folket med uavbrutte slag i sin vrede, han som hersket over nasjonene i sin raseri, blir nå forfulgt, og ingen hindrer ham.
14 Du delte leviatanens hoder i stykker og ga ham til næring for folkeslagene som bor i ødemarken.
15 Du delte kilden og flommen; du tørket opp mektige elver.
13 Hans bueskyttere omringer meg; han deler mine nyre opp uten nåde, og han heller ut min galle på jorden.
14 Han knuser meg igjen og igjen; han tramper over meg som en kjempe.
6 Slå ut lynet og spre dem, avfyr dine piler og ødelegg dem.
14 De kom over meg som en voldsom flom, og i ødeleggelsen kastet de seg over meg.
14 Herren vil stille de eldste og lederne i sitt folk for retten, for dere har fortært vingården, og de fattiges bytte finnes i deres hjem.
14 Han sendte ut sine piler og spredte dem, og slengte lyn som forvirret dem.
15 forfølg dem med ditt uvær, og skrem dem med din storm.
40 Du har revet ned alle hans vollgraver, og lagt hans festninger i ruiner.
13 Stå opp, o HERRE, sett ham til skamme og kast ham ned; fri min sjel fra de onde, som er ditt sverd.
26 For de forfølger den du har rammet, og de snakker om den sorg du har påført dem.
40 Du har overlevert mine fienders nakker til meg, så jeg kan ødelegge dem som hater meg.
15 Han sendte ut piler og spredte dem, og lyn ødela dem.
41 Du har også gitt meg fiendenes nakker, slik at jeg kan knuse dem som hater meg.
3 Ved tordenen fra tumulten flyktet folket; da du steg opp, ble nasjonene spredt.
11 Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
30 Og de fattiges førstefødte skal få ernæring, og de trengende skal hvile trygt; jeg vil ødelegge din rot med sult, og din rest skal bli nedslaktet.
5 Dine piler stikker rett i hjertet på kongens fiender, og gjennom dem faller folket for din makt.
19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
13 Han har latt pilene fra hans pilerække trenge inn i mitt indre.
4 For du har brutt åket som tynget ham, og knust skulderstokken, undertrykkerens stav, slik som på Midians dag.
6 Han skal dømme blant hedningene, fylle markene med de falne, og såre hodene i mange land.
15 Men i min nød frydet de seg og samlet seg; ja, de fornedrede seg og stilte seg mot meg, uten at jeg anede det; de rev meg i stykker uten opphold.
9 Før dine krukker kan kjenne torner, vil han rive dem bort som en virvelvind, både de levende og de som havner i hans vrede.
9 Fienden sa: «Jeg skal forfølge, jeg skal ta dem igjen, og dele byttet; min begjær skal få sin lyst på dem; jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd vil ødelegge dem.»
4 Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
7 For å utøve hevn over hedningene og ilegge straff over folkeslagene;
7 Stå opp, Herre, og frels meg, min Gud! Du har slått alle mine fiender på kinnbeinet og knekt tennene til de ugudelige.
17 Herren har gjort det han forutbestemte og har oppfylt sitt ord, slik han budet i eldgamle dager; han har ødelagt uten å vise barmhjertighet og latt dine fiender fryde seg over deg, ved å sette opp dine motstanderes horn.
38 Jeg har såret dem slik at de ikke klarte å reise seg; de faller under mine føtter.
40 De skal også samle en hær mot deg, steine deg med steiner og stikke deg med sine sverd.