Jobs bok 13:27
Du setter mine føtter i lenker og gransker nøyaktig alle mine stier; du setter et merke på sålene av mine føtter.
Du setter mine føtter i lenker og gransker nøyaktig alle mine stier; du setter et merke på sålene av mine føtter.
Du setter også føttene mine i stokken og vokter nøye over alle mine veier; du setter et merke på hælene mine.
Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
Du setter mine føtter i blokken, vokter alle mine veier og setter en grense for mine fotsåler.
Du setter mine føtter i blokkene og overvåker alle mine veier; du merker mine spor.
Du setter føttene mine i blokker, passer nøye på alle mine stier; merker av på hælene mine.
Du setter også føttene mine i stokkene, og ser nøye til alle mine veier; du setter et preg på hælene mine.
Du låser beina mine i stokken og vokter alle mine stier; du setter merke over mine fotsåler.
Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier; du gransker fotens røtter.
Du setter mine føtter i lenker og gransker nøyaktig alle mine stier; du setter et merke på sålene av mine føtter.
Du legger mine føtter i lænker og gransker nøye alle mine stier; du setter et merke på mine fotsåler.
Du setter mine føtter i stokken, vokter alle mine veier og setter gru på stiene til mine føtter.
You put my feet in shackles and watch all my ways; You set a limit for the soles of my feet.
Du setter mine føtter i stokken og holder øye med alle mine veier; du setter merker på mine fotsåler.
Og du haver lagt mine Fødder i Stokken og tager vare paa alle mine Stier, du indtrykker (Mærke) over mine Fødders Saaler.
Thou puttest my feet also in the stocks, and lookest narrowly unto all my paths; thou settest a print upon the heels of my feet.
Du setter også mine føtter i stokken og holder nøye øye med alle mine veier; du merker mine fots poser.
You put my feet also in the stocks, and watch closely all my paths; you set a mark upon the soles of my feet.
Du setter også mine føtter i blokkene, og markerer alle mine stier. Du setter en grense for mine fotsåler:
Du setter mine føtter i blokken, overvåker alle mine veier og preger dine spor på mine føtter.
Du setter også mine føtter i gapestokken, og markerer alle mine stier; du setter en grense for sålene på mine føtter.
Og du legger lenker på mine føtter, overvåker alle mine veier, og setter en grense for mine steg;
Thou hast put my fote in the stockes: thou lokest narowly vnto all my pathes, & marckest the steppes of my fete:
Thou puttest my feete also in the stocks, and lookest narrowly vnto all my pathes, and makest the print thereof in ye heeles of my feet.
Thou puttest my feete also in the stockes, and lokest narowly vnto all my pathes, and makest the print thereof in the heeles of my feete:
Thou puttest my feet also in the stocks, and lookest narrowly unto all my paths; thou settest a print upon the heels of my feet.
You also put my feet in the stocks, And mark all my paths. You set a bound to the soles of my feet:
And puttest in the stocks my feet, And observest all my paths, On the roots of my feet Thou settest a print,
Thou puttest my feet also in the stocks, And markest all my paths; Thou settest a bound to the soles of my feet:
Thou puttest my feet also in the stocks, And markest all my paths; Thou settest a bound to the soles of my feet:
And you put chains on my feet, watching all my ways, and making a limit for my steps;
You also put my feet in the stocks, and mark all my paths. You set a bound to the soles of my feet,
And you put my feet in the stocks and you watch all my movements; you put marks on the soles of my feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, han finner anledninger mot meg, han regner meg som sin fiende,
11Han setter mine føtter i blokken, han merker alle mine stier.
26For du skriver bitre ting mot meg og lar meg lide for ungdommens synder.
16For nå teller du mine trinn: overvåker du ikke min synd?
17Min overtredelse er forseglet i en pose, og du syr opp min misgjerning.
28Han, som en råtten ting, fortæres, som et plagg spist av møll.
37Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.
33Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høye steder.
5Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
36Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.
3Du omgir min vei og mitt leie, og er kjent med alle mine veier.
34Han gjør mine føtter som hindenes; han setter meg på mine høye steder.
4Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
12På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
13De ødelegger min vei, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper.
9Han har stengt mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.
3Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
14Mine overtredelsers åk er bundet ved hans hånd; de er vevd sammen, kommer opp på min nakke; han har fått min styrke til å falle, Herren har overgitt meg i deres hender, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
8Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd; du har satt mine føtter på en åpen plass.
5Du omslutter meg bakfra og forfra, og legger din hånd på meg.
6De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.
22Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor kommer dette over meg? For din store skyld blir ditt skjørt blottet, og dine hæler blir avdekket.
15Mine øyne er alltid rettet mot Herren, for han skal fri mine føtter fra garnet.
16For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
17Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer.
11Min fot har holdt fast ved hans stier, hans vei har jeg fulgt og ikke veket av.
26Overvei stien for dine føtter, og la alle dine veier være faste.
2Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
8Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.
6Føttene skal tråkke den ned, selv de fattiges føtter og de nødlidendes steg.
8For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går på en snare.
8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra å snuble.
17Men du har fulgt de ugudeliges dom: dommen og rettferdigheten tar tak i deg.
11Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
13Hans bueskyttere omgir meg; han deler mine nyrer i biter uten skånsel; han tømmer gallen min på bakken.
6De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.
8Du kjenner mine vandringer; samle mine tårer i din flaske: er de ikke nedskrevet i din bok?
16For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
18Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?
133Styr mine skritt etter ditt ord, og la ingen urettferdighet råde over meg.
38Jeg har såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
13For du har reddet min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å snuble, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?
8Han har sperret min vei så jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke på mine stier.
7Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
16For den vokser. Du jager meg som en grusom løve, og igjen viser du din storhet over meg.
14Hvis jeg synder, merker du meg, og du vil ikke frikjenne meg fra min misgjerning.
5Hvorfor skulle jeg frykte på onde dager, når urettferdighetens svik omringer meg?