Jeremia 45:3
Du sier: Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk, og jeg finner ingen ro.
Du sier: Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk, og jeg finner ingen ro.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke.
Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du har sagt: «Uff! For Herren har gitt meg sorg i min smerte; jeg er utmattet av å sukke og finner ikke hvile.»
Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt til sorg til min nød; jeg mister motet av mine sukks, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av min sukk og finner ingen ro.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg nå! For HERREN har økt sorg over min smerte; jeg besvimte i mine sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min klage og finner ingen hvile.»
You have said, 'Woe to me! The LORD has added sorrow to my pain. I am worn out from my groaning, and I find no rest.'
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utmattet av stønning og finner ingen hvile.
Du sagde: Vee mig nu! thi Herren haver lagt min Sorrig til min Smerte; jeg er træt af mit Suk og finder ingen Rolighed.
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble svak i min sukk, og jeg finner ingen hvile.
You said, Woe is me now! for the LORD has added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du har sagt: Ve meg nå! for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min stønnen og finner ingen hvile.
Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er sliten av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
In so moch as thou thoughtest thus (when thou wast writinge) Wo is me, the LORDE hath geuen me payne for my trauayle: I haue weeried my self wt sighinge, and shall I fynde no rest?
Thou diddest say, Wo is me nowe: for the Lord hath laied sorrow vnto my sorrowe: I fainted in my mourning, and I can finde no rest.
Insomuch as thou thoughtest thus when thou wast wrytyng wo is me, the Lorde hath geuen me payne for my trauayle, I haue weeried my selfe with sighing, and haue founde no rest:
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
You did say, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
`Thou hast said, Wo to me, now, for Jehovah hath added sorrow to my pain, I have been wearied with my sighing, and rest I have not found.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
You said, Sorrow is mine! for the Lord has given me sorrow in addition to my pain; I am tired with the sound of my sorrow, and I get no rest.
You said, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
‘You have said,“I feel so hopeless! For the LORD has added sorrow to my suffering. I am worn out from groaning. I can’t find any rest.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
1Dette er ordene profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Neria, da han skrev ned disse ordene i en bok etter Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, slik:
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte innen i meg bedrøvet.
11Hele folket sukker mens de søker etter brød. De gir bort sine skatter for mat for å beholde livet. 'Se, Herre, og se hvor lite verdt jeg er blitt.'
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
3Derfor er mine hofter fylt av smerte, sammentrekningene har grepet meg som en fødselshjelpen kvinne, jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.
9Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, du har satt mine føtter i åpent land.
10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.
20Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
21De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
22La all deres ondskap komme fram for ditt ansikt, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
18Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
6Men om jeg taler, er min smerte ikke lindret, og hvis jeg holder opp, hva lettelse får jeg?
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
2Også i dag er min klage opprør, min hånd hviler tungt på mitt sukk.
12Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er dypt.
6Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
15Se, de sier til meg: «Hvor er Herrens ord? La det nå komme!»
10Ved meg, min mor, for at du fødte meg som en mann for strid og kamp for hele landet. Jeg har ikke gitt lån, de har ikke lånt meg noe, og likevel forbanner alle meg.
8For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.
17Du har fjernet fred fra min sjel, jeg har glemt hva godt er.
18Jeg sa: Min styrke og mitt håp til Herren er gått tapt.
17For jeg sa: «Jeg ønsker ikke at de skal glede seg over meg. Når min fot vakler, gjør de seg store over meg.»
16Da bad jeg til Herren etter at jeg hadde overgitt kjøpsbrevet til Baruk, sønn av Nerijja, og sa:
10Du ble trett av din mangeferde, men sa aldri: 'Det er uten nytte.' Du fant ny styrke og ble derfor ikke syk.
3Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine knokler er skjelvende.
20Du kjenner min vanære, min skam og ydmykelse. Alle mine motstandere er for dine øyne.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,
26Jeg har ikke kjent fred, ingen ro, og ingen hvile; uro har kommet over meg.
6Miene sår lukter og renner av min dårskap.
5Ve meg, for jeg har bodd så lenge i Mesjek, jeg har levd blant teltene til Kedar.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd opp, vil jeg bryte ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele landet.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
13Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, min liggeplass skal lette min klage,
3Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
38Men hvis dere sier: Herrens byrde, så sier Herren følgende: Fordi dere sier dette ord, Herrens byrde, når jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si Herrens byrde,
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
64Så skal du si: Så skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den katastrofen som jeg fører over den. Folket vil være svekket. Så langt Jeremias ord.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
24For før jeg spiste, kom min sukk med, og mine skrik rant som vann.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under Herrens vredes stav.
21For når mitt hjerte var bittert og jeg følte stikk i hjertet,
1Akk, jeg er som de som samler sommerens frukt, som de som plukker vin druene etter innhøstingen. Det finnes ingen drueklase for å spise, ingen første frukt som sjelen min lengter etter.