Hosea 13:1
Når Efraim talte, skalv man; han var opphøyet i Israel. Men da han gjorde seg skyldig med Baal, døde han.
Når Efraim talte, skalv man; han var opphøyet i Israel. Men da han gjorde seg skyldig med Baal, døde han.
Da Efraim talte, kom det skjelv; han ble opphøyet i Israel. Men han gjorde seg skyldig ved Baal, og han døde.
Da Efraim talte, kom det skjelving; han ble opphøyet i Israel, men ved Baal pådro han seg skyld og døde.
Da Efraim talte med beven, opphøyet han seg i Israel. Men da han forsyndet seg med Ba'al, døde han.
Men da han syndet ved å dyrke Baal, ble han en snare for Israel og førte til deres undergang.
Da Efraim talte med skjelvende ærefrykt, opphøyde han seg selv i Israel. Men da han syndet med Baal, døde han.
Da Efraim talte med nervøsitet, hevet han seg opp i Israel; men da han syndet mot Baal, døde han.
Da Efraim talte, vakte han frykt; han opphøyet seg i Israel, men ble skyldig ved Baal og døde.
Da Efraim talte, skapte han frykt, han ble opphøyd i Israel; men han pådro seg skyld gjennom Baal og døde.
Når Efraim talte med frykt, opphøyde han seg selv i Israel; men da han syndet ved Baal, døde han.
Da Efraim talte med skjelvende røst, hevet han seg selv i Israel; men da han syndet for Baal, omkom han.
Når Efraim talte med frykt, opphøyde han seg selv i Israel; men da han syndet ved Baal, døde han.
Når Efraim talte, fyltes de med frykt; han ble opphøyd i Israel, men ble skyldig gjennom dyrkingen av Baal og døde.
When Ephraim spoke, there was trembling; he was exalted in Israel, but he became guilty by worshiping Baal and died.
Da Efraim talte, var det med skjelving, han var opphøyet i Israel. Men så falt han i synd ved å tilbe Ba'al, og han døde.
Naar Ephraim talede, (var der) Forskrækkelse, han, han ophøiede sig i Israel, men han blev skyldig ved Baal og døde.
When Ephraim spake trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
Da Efraim talte i frykt, ble han opphøyet i Israel; men da han skadet seg selv ved Baal, døde han.
When Ephraim spoke trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
Da Efraim talte, var det frykt. Han opphøyde seg i Israel, men da han ble skyldig med Baal, døde han.
Da Efraim talte med frykt, ble han opphøyd i Israel. Da han ble skyldig i Baal, døde han.
Da Efraim talte, var det med beven; han opphøyde seg i Israel, men da han syndet ved Baal, døde han.
Da ordene fra min lov kom fra Efraim, ble han opphøyet i Israel; men da han gjorde ondt ved Baal, innhentet døden ham.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
The abhominacion of Ephraim is come also in to Israel. He is gone backe to Baal, therfore must he dye.
When Ephraim spake, there was trembling: hee exalted him selfe in Israel, but he hath sinned in Baal, and is dead.
When Ephraim spake, there was tremblyng, he was exalted among the Israelites: but he hath sinned in Baal, and is dead.
¶ When Ephraim spake trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When Ephraim spoke, there was trembling. He exalted himself in Israel, But when he became guilty in Baal, he died.
When Ephraim speaketh tremblingly, He hath been lifted up in Israel, When he becometh guilty in Baal he dieth.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When the words of my law came from Ephraim, he was lifted up in Israel; but when he did evil through the Baal, death overtook him.
When Ephraim spoke, there was trembling. He exalted himself in Israel, but when he became guilty in Baal, he died.
Baal Worshipers and Calf Worshipers to be Destroyed When Ephraim spoke, there was terror; he was exalted in Israel, but he became guilty by worshiping Baal and died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Nå synder de mer og mer; av sitt sølv har de støpt seg bilder, avguder etter sin egen forstand, alt sammen håndverkeres verk. Om dem sier de: La de som ofrer, kysse kalvene.
5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.
14Efraim har bittert egget ham til vrede; derfor lar han blodskylden bli på ham, og hans vanære vil hans Herre føre tilbake på ham.
11Efraim er undertrykt, knust ved dom, fordi han villig fulgte påbudet.
12Derfor vil jeg være som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til assyreren og sendte bud til kong Jareb. Men han kunne verken helbrede dere eller lege deres sår.
17Efraim er knyttet til avguder; la ham være.
11Fordi Efraim har reist mange altere for å synde, skal altere bli for ham til synd.
5Samarias innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven. Folket der skal sørge over dem, og prestene som gledet seg over dem, over deres herlighet – for den er tatt fra dem.
6Også den skal føres til Assyria som gave til kong Jareb. Efraim skal bli til skam, og Israel skal skamme seg over sitt eget råd.
9Efraim skal legges øde på refselsens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som visselig skal skje.
33Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg igjen bort og drev hor etter Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin gud.
16Han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, som han gjorde, og som fikk Israel til å synde.
1Efraim lever av vind og jager etter østavinden; dag for dag øker han løgn og ødeleggelse. De slutter pakt med assyrerne, og olje blir fraktet til Egypt.
8Efraim blander seg med folkene; Efraim er en kake som ikke er vendt.
8Og Efraim sier: Men jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg formue. I alt mitt strev skal de ikke finne noen skyld hos meg som kan regnes som synd.
12Efraims skyld er bundet sammen; hans synd er gjemt.
26Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og dør for det; for den urett han har gjort, skal han dø.
1Da jeg ville helbrede Israel, ble Efraims misgjerning avslørt, og Samarias ondskap; for de driver med falskhet. Tyven bryter inn, og en flokk røvere plyndrer utenfor.
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
2Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
10Israels stolthet vitner dem midt imot; likevel vender de ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
16Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
32For det ordet han ropte ved HERRENS ord mot alteret i Betel og mot alle husene på høystedene som er i Samarias byer, skal sannelig gå i oppfyllelse.
12Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda holder ennå fast ved Gud og er trofast sammen med de hellige.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene.
14At den dagen jeg straffer Israel for dets overtredelser, vil jeg også straffe Betels altre; alterhornene skal hugges av og falle til jorden.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå driver du hor, Efraim, og Israel er blitt uren.
18Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
1Etter Akabs død gjorde Moab opprør mot Israel.
9De har fordervet seg dypt, som i dagene i Gibea; derfor vil han huske deres misgjerning, han vil straffe deres synder.
10Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som tidligmodne fiken på fikentreet ved dets første grøde. Men de gikk til Baal-Peor og viet seg til den skammen; de ble avskyelige lik det de elsket.
11Når det gjelder Efraim, skal deres herlighet fly bort som en fugl, både fra fødsel og fra morsliv og fra unnfangelse.
13Jeg har sett dårskap hos profetene i Samaria: de profeterte ved Baal og førte mitt folk Israel vill.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
1Ve over stolthetens krone, Efraims drukkenbolter, deres strålende skjønnhet som er en visnende blomst, som pryder hodet av deres fete daler, de som er overveldet av vin!
14De som sverger ved synden i Samaria og sier: Så sant din gud lever, Dan! og: Så sant veien til Beersjeba lever! – de skal falle og aldri reise seg igjen.
8Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett til ham. Jeg er som en grønn sypress. Fra meg kommer din frukt.
53For han dyrket Baal og tilba ham og gjorde Herren, Israels Gud, rasende, slik som hans far hadde gjort.
10Jeg har sett noe forferdelig i Israels hus: Der driver Efraim hor; Israel er gjort urent.
13Efraims misunnelse skal forsvinne, og Judas motstandere skal ryddes bort. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
3Så holdt Israel seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede ble opptent mot Israel.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
13Efraim, slik jeg så Tyrus, er plantet på et vakkert sted; men Efraim skal føde barn for morderen.
34Dette ble til synd for Jeroboams hus, slik at det ble utryddet og utslettet fra jorden.
13for alle de syndene Basja og hans sønn Ela hadde gjort, og som de fikk Israel til å gjøre, idet de vakte Herren, Israels Gud, til vrede med sine tomme avguder.
18Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalene.
5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.