Salmenes bok 106:33
For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.
For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene.
for de trosset hans ånd, så han talte ubesindig med sine lepper.
for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.
de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper.
Fordi de provoserte hans ånd, slik at han talte uforsiktig med sine lepper.
For de bittert plaget hans ånd, så han talte tankeløst med leppene sine.
Fordi de gjorde hans ånd opprørt, talte han lite gjennom sine lepper.
For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
Fordi de provoserte hans ånd, talte han uoverveid med sine lepper.
For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
for de satte seg opp mot hans ånd, og han talte ukontrollert med leppene.
for they rebelled against His Spirit, and he spoke rashly with his lips.
For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper.
Thi de forbittrede hans Aand, at han talede ubetænksomt med sine Læber.
Because they provoked his spirit, so that he spake unadvisedly with his li.
fordi de gjorde hans ånd opprørt, så han talte uforsiktig med sine lepper.
Because they provoked his spirit, so that he spoke rashly with his lips.
fordi de var opprørske mot hans ånd, talte han ubetenksomt med sine lepper.
for de provoserte hans ånd, og han talte tankeløst med sine lepper.
For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper.
For de gjorde hans ånd bitter, og han talte uklokt.
Because they were rebellious against his spirit, And he spake unadvisedly with his lips.
Because they provoked his spirit, so that he spake unadvisedly with his lips.
Because they prouoked his sprete, and he tolde the planely with his lippes.
Because they vexed his spirite, so that hee spake vnaduisedly with his lippes.
For they had caused an alteration to be of his spirite: so that he spake vnaduisedly with his lippes.
Because they provoked his spirit, so that he spake unadvisedly with his lips.
Because they were rebellious against his spirit, He spoke rashly with his lips.
For they have provoked his spirit, And he speaketh wrongfully with his lips.
Because they were rebellious against his spirit, And he spake unadvisedly with his lips.
Because they were rebellious against his spirit, And he spake unadvisedly with his lips.
For they made his spirit bitter, and he said unwise things.
because they were rebellious against his spirit, he spoke rashly with his lips.
for they aroused his temper, and he spoke rashly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.
10Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.
43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
11fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
40Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.
58De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder.
59Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel.
10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
12For deres munns synd og ordene på leppene deres: la dem bli fanget i sin egen stolthet, for forbannelsene og løgnene de taler.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.
34De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
36Men de smigret ham med munnen og løy for ham med tungen.
37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.
14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
16Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.
9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
19Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.