Salmenes bok 106:33

Norsk KJV Aug 2025

For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 20:10-11 : 10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi hente vann til dere fra denne klippen? 11 Så løftet Moses hånden og slo på klippen to ganger med staven sin. Da strømmet vannet ut i rikelig mengde, og menigheten drakk, og buskapen deres også.
  • Job 2:10 : 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de uforstandige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Guds hånd og ikke også ta imot det onde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • Job 38:2 : 2 Hvem er dette som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg er ussel; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden min på munnen. 5 Én gang har jeg talt, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg går ikke lenger.
  • Job 42:7-8 : 7 Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har. 8 Ta derfor nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere selv; og min tjener Job skal be for dere. Ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.
  • Sal 39:1 : 1 Jeg sa: Jeg vil vokte min ferd, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil holde min munn i tømme mens den ugudelige er foran meg.
  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Sal 107:11 : 11 fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
  • Sal 141:3 : 3 Sett vakt, Herre, for min munn; vokt døren til mine lepper.
  • Jak 3:2 : 2 Vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også kan holde hele kroppen i tømme.
  • 1 Mos 30:1 : 1 Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer. 17 Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn. 18 Mens livet var i ferd med å forlate henne (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.

  • 75%

    10Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

    11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?

  • 74%

    40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.

  • 43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.

  • 16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.

  • 11fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • 56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 73%

    23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.

    24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

    25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

    26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.

  • 71%

    13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

    14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

  • 40Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.

  • 71%

    58De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder.

    59Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel.

  • 10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

  • 16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.

  • 12For deres munns synd og ordene på leppene deres: la dem bli fanget i sin egen stolthet, for forbannelsene og løgnene de taler.

  • 69%

    10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

  • 69%

    30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,

    31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.

  • 8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.

  • 34De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,

  • 16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

  • 69%

    16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

  • 2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.

  • 21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,

  • 68%

    36Men de smigret ham med munnen og løy for ham med tungen.

    37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.

  • 18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,

  • 7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.

  • 1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.

  • 16Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.

  • 9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.

  • 27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,

  • 19Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.