Jesaja 63:10

Norsk KJV Aug 2025

Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere står alltid Den hellige Ånd imot; slik fedrene deres gjorde, gjør også dere.
  • Ef 4:30 : 30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, som dere er beseglet med til forløsningens dag.
  • Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
  • Sal 78:56 : 56 Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
  • Sal 95:9-9 : 9 da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning. 10 I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier. 11 Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud. 17 De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
  • 2 Mos 15:24 : 24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
  • Jer 21:5 : 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i raseri og i stor harme.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
  • Klag 1:18 : 18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
  • Klag 1:20 : 20 Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
  • Klag 2:4-5 : 4 Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild. 5 Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
  • Esek 2:3 : 3 Han sa til meg: Du menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har forbrutt seg mot meg helt til denne dag.
  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller ikke, for de er svært opprørske.
  • Esek 6:9 : 9 De av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene som de blir ført i fangenskap til, fordi jeg er knust over deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over øynene deres, som driver hor etter avgudene deres. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort i alle sine styggedommer.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
  • Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de holdt ikke mine rettsregler for å gjøre etter dem — den som gjør dem, skal leve ved dem — de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem i ørkenen.
  • Matt 22:7 : 7 Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
  • Sal 78:49 : 49 da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem,
  • 2 Mos 16:8 : 8 Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
  • 2 Mos 23:21 : 21 Ta deg i vare for ham og lyd hans røst; sett deg ikke opp mot ham, for han vil ikke tilgi deres overtredelser, for mitt navn er i ham.
  • 2 Mos 32:8 : 8 De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
  • 3 Mos 26:17-46 : 17 Jeg vil vende mitt ansikt imot dere, og dere skal falle for fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen jager dere. 18 Og hvis dere for alt dette ennå ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger hardere for syndene deres. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres styrke. Himmelen over dere vil jeg gjøre som jern, og jorden under dere som bronse. 20 Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 21 Hvis dere stadig går meg imot og ikke vil høre på meg, skal jeg sende over dere sju ganger flere plager etter deres synder. 22 Jeg skal også sende ville dyr inn blant dere. De skal ta fra dere barna, ødelegge buskapen og gjøre dere fåtallige, og veiene deres skal bli øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere refs av meg ved dette, men fortsetter å gå meg imot, 24 da skal også jeg gå dere imot og slå dere sju ganger for syndene deres. 25 Jeg skal la sverdet komme over dere for å hevne paktsbruddet. Når dere samler dere i byene deres, skal jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi brødet tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Og hvis dere for alt dette ikke vil høre på meg, men går meg imot, 28 da vil også jeg gå dere imot i vrede. Ja, jeg vil selv tukte dere sju ganger for syndene deres. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge offerhøydene deres, hugge ned avgudsbildene deres og kaste likene deres oppå deres livløse avguder. Min sjel skal avsky dere. 31 Jeg vil legge byene deres øde og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger kjenne den behagelige duften av offerne deres. 32 Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det. 33 Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner. 34 Da skal landet få nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Da skal landet hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der. 36 Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem. 37 De skal falle over hverandre som for sverd, uten at noen jager dem. Dere skal ikke kunne stå dere mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendenes land skal sluke dere. 39 De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem. 40 Men hvis de bekjenner sin skyld og sine fedres skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og at de også gikk meg imot, 41 og at også jeg gikk dem imot og førte dem inn i fiendenes land, da, hvis de uomskårne hjertene deres blir ydmyket og de tar straffen for sin skyld på seg, 42 da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg huske. Og jeg vil huske landet. 43 Landet skal være forlatt av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal ta sin skylds straff på seg, fordi de foraktet mine dommer og fordi deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men selv da, når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. 45 Men for deres skyld vil jeg huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 4 Mos 14:9-9 : 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, fikk med seg noen menn. 2 De sto fram mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere i menigheten, kjente og ansette menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Han sa til Korah og hele flokken hans: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig; ham vil han la komme nær seg. Den han har utvalgt, vil han la komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta ildpanner, Korah og hele flokken din, 7 legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Dere tar for mye på dere, Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere skal gjøre tjeneste ved Herrens Åpenbaringstelt og stå framfor menigheten og tjene dem? 10 Han lot deg komme nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Og nå søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på, og kom fram for Herren hver med sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner, også du og Aron, hver med sin ildpanne. 18 De tok hver sin ildpanne, satte ild i dem, la røkelse på og stilte seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. 22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram. 25 Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder. 27 Så trakk de seg bort fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt på alle kanter. Og Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med konene sine, sønnene og de små barna. 28 Moses sa: På dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av eget påfunn. 29 Dersom disse mennene dør på samme måte som folk flest, eller rammes slik alle mennesker rammes, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men dersom Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som hører dem til, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren. 31 Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres og alle mennene som hørte til Korah, og all deres eiendom. 33 De og alt som hørte dem til, fór levende ned i dypet, jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt iblant menigheten. 34 Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss! 35 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:22-24 : 22 Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men om du ikke vil høre på Herren din Guds røst og ikke passer på å gjøre alle hans bud og forskrifter som jeg i dag befaler deg, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal kurven din og deigtrauet ditt være. 18 Forbannet skal frukten av ditt morsliv være, og frukten av din jord, tilveksten blant storfeet ditt og hjordene av småfeet ditt. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten holde seg til deg, til han har utryddet deg fra landet som du går inn i for å ta i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med sverdet, med uttørking og med meldugg; de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg skal være som jern. 24 Herren skal gjøre landets regn til støv og sandstøv; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd. 33 Frukten av landet ditt og alt ditt arbeid skal et folk som du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare bli undertrykt og knust alltid. 34 Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til. 38 Du skal bære mye såkorn ut på marken, men samle lite inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle trærne dine og landets frukt skal gresshoppen ete. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige svært høyt over deg, og du skal synke meget lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham; han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 De skal være til tegn og under over deg og din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd, i overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender, som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre et folk mot deg langt borte fra, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr – et folk hvis språk du ikke forstår, 50 et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg. 52 De skal beleire deg innenfor alle dine porter, til de høye og befestede murene du stolte på, faller i hele landet ditt. De skal beleire deg innenfor alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 I beleiringen og trengselen som dine fiender legger på deg, skal du spise frukten av ditt eget morsliv – kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg. 54 Den ømmeste og mest forfinede mannen blant dere skal se med onde øyne på sin bror, på hustruen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter. 56 Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes, 57 og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter. 58 Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren slå deg og din ætt med store og langvarige plager, med alvorlige og langvarige sykdommer. 60 Han skal også føre over deg alle de sykdommene i Egypt som du var redd for, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, dem skal Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein. 65 Og blant disse folkene skal du ikke finne ro, og fotsålen din skal ikke ha hvile. Herren skal gi deg der et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en angstfull sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere bli solgt til fiendene deres som treller og trellkvinner, men det er ingen som vil kjøpe.
  • 5 Mos 32:19-25 : 19 Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap. 21 De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk. 22 For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil hope ulykker over dem; jeg vil tømme mine piler på dem. 24 De skal fortæres av hunger og oppspises av brennende hete og bitter ødeleggelse. Jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra slangene som kryper i støvet. 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann.
  • Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
  • Sal 51:11 : 11 Støt meg ikke bort fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige Ånd fra meg.
  • Sal 78:8 : 8 og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
  • Jes 1:2 : 2 Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.
  • Jes 65:2 : 2 Hele dagen har jeg rakt ut hendene til et gjenstridig folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 63:11
    79%

    11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?

  • Sal 106:32-33
    2 vers
    75%

    32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

    33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.

  • Sal 78:38-42
    5 vers
    75%

    38Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs.

    39For han husket at de var bare kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen.

    40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.

    42De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden,

  • Hebr 3:17
    70%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

  • Jes 63:9
    70%

    9I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.

  • 5 Mos 32:16
    69%

    16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.

  • Neh 9:26-27
    2 vers
    69%

    26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

    27Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.

  • Sal 78:56
    69%

    56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • Neh 9:16-18
    3 vers
    69%

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

    17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,

  • Sal 106:42-43
    2 vers
    69%

    42Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.

    43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.

  • Sal 106:40
    69%

    40Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.

  • Sal 78:58-59
    2 vers
    69%

    58De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder.

    59Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel.

  • Neh 9:30
    69%

    30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.

  • Sal 78:49-50
    2 vers
    69%

    49da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem,

    50da han banet vei for sin vrede, ikke sparte deres liv fra døden, men overgav livet deres til pesten,

  • Sal 78:17
    69%

    17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.

  • Hebr 3:9-11
    3 vers
    68%

    9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

    10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • Sal 106:26
    68%

    26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,

  • Sal 2:5
    68%

    5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.

  • Sal 107:11
    68%

    11fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • Sal 78:62
    67%

    62Han overgav også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv.

  • Sal 95:10
    67%

    10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.

  • Sal 78:8
    67%

    8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • Sal 78:31
    67%

    31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.

  • Dom 2:20
    67%

    20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • Jes 57:17
    67%

    17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.

  • Sal 106:29
    67%

    29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.

  • 5 Mos 9:22
    67%

    22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • Sal 78:21
    67%

    21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,

  • Sal 106:10
    67%

    10Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.

  • 4 Mos 32:10
    67%

    10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

  • 4 Mos 20:13
    66%

    13Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 4 Mos 12:9
    66%

    9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.

  • Esek 20:13
    66%

    13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.

  • Neh 9:20
    66%

    20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.

  • Dom 2:14
    66%

    14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.

  • Sal 105:25
    66%

    25Han vendte deres hjerte til hat mot hans folk, så de handlet svikefullt mot hans tjenere.

  • Apg 7:39
    66%

    39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.