2 Samuelsbok 21:14
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kisj' grav. De utførte alt det kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.
11Alle i Jabesj i Gilead fikk høre alt det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og bar dem til Jabesj. De begravde beina deres under terebinten i Jabesj og fastet i sju dager.
11Da hørte innbyggerne i Jabesj i Gilead hva filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da brøt alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
13Så tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj. Deretter fastet de i sju dager.
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene i Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
6«Og nå: Må Herren gjøre godhet og trofasthet mot dere. Også jeg vil gjøre godt mot dere for dette dere har gjort.»
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg knoklene mine ved siden av hans knokler.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid for ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen og de som var på den andre siden av Jordan, så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og slo seg ned der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboa-fjellet.
9De skar hodet av ham og tok av ham våpnene. Så sendte de bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i gudhusene og for folket.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.
7Da alle israelittene som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med tjenerne sine og stred mot filisterne, men David ble utmattet.
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, datter av Ajja, hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barsillai, meholatitten.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
2Saul valgte seg tre tusen av Israel. To tusen var med Saul ved Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet stemmen og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.