Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren i Israel? Det skal aldri skje! Så sant HERREN lever, ikke et hår fra hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag. Slik frigjorde folket Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
But the people said to Saul, 'Should Jonathan die, he who has brought about this great deliverance for Israel? Never! As surely as the Lord lives, not a hair of his head will fall to the ground, for he acted with God’s help today.' So the people rescued Jonathan, and he was not put to death.
Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
Men Folket sagde til Saul: Skulde Jonathan døe, som har gjort denne store Frelsning i Israel? det være langt fra! (saa vist som) Herren lever, skal der ikke falde (eet) af hans Hovedhaar paa Jorden, thi han har gjort dette i denne Dag ved Gud; saa forløste Folket Jonathan, at han ikke maatte døe.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.
But the people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has brought this great deliverance in Israel? Far be it! As the LORD lives, not one hair of his head shall fall to the ground, for he has worked with God today." So the people rescued Jonathan, and he did not die.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
But the people sayde vnto Saul: Shulde Ionathas dye, that hath done so greate health in Israel this night? God forbyd. As truly as the LORDE lyueth, there shal not one heer of his heade fall vpon ye earth: for with God hath he wroughte at this tyme. So the people delyuered Ionathas, that he dyed not.
And the people said vnto Saul, Shall Ionathan die, who hath so mightily deliuered Israel? God forbid. As the Lord liueth, there shall not one heare of his head fall to the ground: for he hath wrought with God this day. So the people deliuered Ionathan that he dyed not.
And the people said vnto Saul: Shal Ionathan dye, which hath so mightilie deliuered Israel? God forbid. As the Lord lyueth, there shall not one heere of his head fall to ye ground, for he hath wrought with God this daye. And so the people deliuered Ionathan, that he dyed not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: [as] the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
The people said to Saul, Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it: as Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day. So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
And the people say unto Saul, `Doth Jonathan die who wrought this great salvation in Israel? -- a profanation! Jehovah liveth, if there falleth from the hair of his head to the earth, for with God he hath wrought this day;' and the people rescue Jonathan, and he hath not died.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said to Saul, Is death to come to Jonathan, the worker of this great salvation for Israel? Let it not be so: by the living Lord, not one hair of his head is to be touched, for he has been working with God today. So the people kept Jonathan from death.
The people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it! As Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day!" So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
But the army said to Saul,“Should Jonathan, who won this great victory in Israel, die? May it never be! As surely as the LORD lives, not a single hair of his head will fall to the ground! For it is with the help of God that he has acted today.” So the army rescued Jonathan from death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
13Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
14Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
9Jonatan sa: «Det skal aldri skje! Om jeg virkelig får vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg, skulle jeg da ikke si deg det?»
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
30Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.
27Jonatan hadde ikke hørt at faren hans hadde stilt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.