Apostlenes gjerninger 4:17
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem til ikke å tale til noe menneske i dette navnet mer.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
Men for at det ikke skal bli mer spredning blant folket, la oss advare dem om ikke å tale til noen mennesker i dette navnet."
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt advare dem om ikke å snakke mer i dette navnet."
Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem strengt, at de ikke lenger taler til noe menneske i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem med at de ikke taler mer i dette navnet til noen mennesker.»
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem, slik at de ikke lenger snakker til noen i dette navnet.»
For at ryktet ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem og befale at de fra nå av ikke skal tale med noen i dette navnet.»
For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss strengt true dem om at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.'
But to prevent this from spreading any further among the people, let us warn them not to speak to anyone in this name again.
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem med at de aldri mer skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal komme videre ud iblandt Folket, da lader os alvorligen true dem, at de herefter ikke tale til noget Menneske i dette Navn.
But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss kraftig true dem, slik at de ikke taler til noen flere i dette navnet.»
But so that it spreads no further among the people, let us severely threaten them, that from now on they speak to no man in this name.
But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem mot å tale til noen i dette navn.'
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem og befale dem å ikke tale til noen i dette navnet heretter.
Men for å hindre at det sprer seg videre blant folket, må vi true dem med straff hvis de sier noe mer i dette navnet.
But that it be noysed no farther amoge the people let us threaten and charge them that they speake hence forth to no man in this name.
But that it breake out no farther amoge the people, let vs threate them earnestly, that hence forth they speake of this name vnto noman.
But that it be noysed no farther among the people, let vs threaten and charge them, that they speake hencefoorth to no man in this Name.
But that it be noysed no farther among the people, let vs threaten and charge them that they speake hencefoorth to no man in this name.
But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But so that this spreads no further among the people, let's threaten them, that from now on they don't speak to anyone in this name."
but that it may spread no further toward the people, let us strictly threaten them no more to speak in this name to any man.'
But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But so that it may not go farther among the people, let us put them in fear of punishment if they say anything in future in this name.
But so that this spreads no further among the people, let's threaten them, that from now on they don't speak to anyone in this name."
But to keep this matter from spreading any further among the people, let us warn them to speak no more to anyone in this name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
25Da kom det en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
28og sa: Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere vil føre denne mannens blod over oss.
29Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
38Derfor sier jeg dere nå: Hold dere unna disse mennene og la dem være! For er dette råd eller dette verk av mennesker, vil det bli ødelagt.
39Men er det av Gud, kan dere ikke ødelegge det; pass på at dere ikke blir funnet å kjempe mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30mens du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
9når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og om hvordan han er blitt helbredet,
21Men han forbød dem strengt å si dette til noen,
16idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst. Slik fyller de stadig opp målet for syndene sine. Men vreden har nå nådd dem til det ytterste.
33Da de hørte dette, ble de så oppbrakte at de rådslo om å ta livet av dem.
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer høyt aktet av hele folket, reiste seg i Rådet. Han befalte at apostlene skulle føres ut en liten stund,
35og han sa: Israels menn, se dere vel for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
16og han påla dem strengt ikke å gjøre ham kjent,
30Og han forbød dem strengt å si til noen noe om ham.
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
36Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer gjorde de det kjent.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne brått over dem.
2De var sterkt opprørt over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.
3De la hendene på dem og satte dem i forvaring til neste dag; for det var allerede kveld.
24'Vi har hørt at noen av oss har reist ut og forstyrret dere med ord og gjort sinnene deres urolige ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem har vi ikke gitt noe påbud.'
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
39Men Jesus sa: Hindre ham ikke! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil straks kunne tale ille om meg.
20Da forbød han strengt disiplene å si til noen at han var Messias.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
13Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene Moses har overlevert oss.
22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
14Og skulle dette komme for landshøvdingens ører, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.