Apostlenes gjerninger 4:32
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som trodde var ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det han eide for sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Mengden av de troende var ett hjerte og en sjel, og ikke en eneste sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Og hele skaren av de troende hadde ett hjerte og én sjel; og ingen sa at noe av det de eide var sitt eget, men alt var felles for dem.
Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn. Og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Hele mengden av dem som hadde kommet til tro, var av ett hjerte og én sjel. Og ingen av dem sa at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
Alle de troende var ett i sitt hjerte og sin sjel; ingen erklærte at noe de eide var hans privat, men de delte alt i fellesskap.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som hadde kommet til tro var ett hjerte og en sjel, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, de hadde alt felles.
The multitude of believers were of one heart and soul, and no one claimed that any of their possessions was their own, but they had everything in common.
Hele mengden av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det de eide for sitt eget, men hadde alt felles.
Men den ganske Hob, som troede, havde eet Hjerte og een Sjæl; og end ikke Een sagde Noget af sit Gods at være hans eget, men alle Ting vare dem tilfælles.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Og alle de troende var av ett hjerte og en sjel, og ingen sa om noe av det han eide at det var hans eget, men de hadde alt felles.
Now the multitude of those who believed were of one heart and one soul; neither did anyone say that any of the things he possessed was his own, but they had all things in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Ingen av dem sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
De troende hadde ett hjerte og én sjel, og ingen sa at noe av det de eide, var deres eget, men alt var felles.
Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
De som trodde, var ett i hjerte og sinn; ingen av dem sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
And the multitude of them that beleved were of one hert and of one soule. Also none of them sayde that eny of the thinges which he possessed was his awne: but had all thinges commen.
The multitude of them that beleued, were of one hert and of one soule. Also none of them sayde of his goodes, that they were his awne, but had all thinges comen.
And the multitude of them that beleeued, were of one heart, and of one soule: neither any of them said, that any thing of that which he possessed, was his owne, but they had all thinges common.
And the multitude of them that beleued, were of one heart, and of one soule: Neither sayde any of them, that ought of ye thynges which he possessed, was his owne: but they had all thinges common.
¶ And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any [of them] that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
and of the multitude of those who did believe the heart and the soul was one, and not one was saying that anything of the things he had was his own, but all things were to them in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one `of them' said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And all those who were of the faith were one in heart and soul: and not one of them said that any of the things which he had was his property only; but they had all things in common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
Conditions Among the Early Believers The group of those who believed were of one heart and mind, and no one said that any of his possessions was his own, but everything was held in common.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41De som tok imot hans ord med glede, ble døpt, og den dagen ble om lag tre tusen mennesker lagt til.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og ved fellesskapet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44Alle som trodde, var sammen og hadde alt felles.
45De solgte eiendommer og eiendeler og delte ut til alle etter som noen trengte det.
46Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet; hjemme brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets enkelhet.
47De lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og Herren la hver dag til menigheten dem som lot seg frelse.
33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde hvilte over dem alle.
34Det var heller ingen trengende blant dem; for alle som eide jord eller hus, solgte dem og kom med pengene for det som ble solgt,
35og la dem for apostlenes føtter; og det ble delt ut til hver enkelt alt etter som han trengte.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
11Da kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
13Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
14Likevel ble stadig flere troende lagt til Herren, en mengde både menn og kvinner.
37eide en åker; han solgte den, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet, med ett sinn, på samme sted.
6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
7For urene ånder fór ut av mange som hadde dem, mens de ropte med høy røst; og mange lamme og halte ble helbredet.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
4De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle folkeslag under himmelen.
6Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, likesom til oss.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem; ved tro renset han deres hjerter.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
38Peter svarte dem: Omvend dere, og la hver og en av dere døpe seg i Jesus Kristus' navn til syndenes tilgivelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
2så gjør min glede fullkommen: Ha det samme sinnelag, den samme kjærlighet, vær samstemt og ha det samme sinn.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
4For i én kropp har vi mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave.
5Slik er også vi, som er mange, én kropp i Kristus, og hver for oss er vi hverandres lemmer.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
1I Ikonion gikk de sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.
4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på menn ble om lag fem tusen.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
14Alle disse holdt trofast sammen i bønn og påkallelse, sammen med noen kvinner, med Maria, Jesu mor, og med brødrene hans.
15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene og sa – det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet –
8Framfor alt: ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
32Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i huset hans.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt, og ved Den hellige ånds trøst økte de i antall.
14nå, at deres overflod blir til hjelp for de andres mangel, for at også de andres overflod skal bli til hjelp for det dere mangler, så det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.