Hosea 11:9
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte, og jeg kommer ikke med harme.
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte, og jeg kommer ikke med harme.
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte; jeg vil ikke gå inn i byen.
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige midt iblant deg; jeg kommer ikke i vrede.
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige midt iblant dere. Jeg vil ikke komme med ødeleggelse.
Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke gå tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige midt iblant dere, og jeg vil ikke komme med harme.
Jeg vil ikke utføre min vrede i full styrke, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige som er i din midte, og jeg vil ikke komme med ødeleggelse.
Jeg vil ikke utføre heten av min vrede, jeg vil ikke komme tilbake for å ødelegge Efraim: for jeg er Gud, og ikke menneske; den Hellige midt iblant deg: jeg vil ikke gå inn i byen.
Jeg vil ikke la min brennende vrede råde, jeg vil ikke drive Efraim til undergang. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige blant dere, og jeg vil ikke komme med ødeleggelse.
Jeg vil ikke utøve min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, jeg er Den Hellige blant dere og jeg kommer ikke med vrede.
Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud, og ikke et menneske, den Hellige midt iblant deg, og jeg vil ikke komme med vrede.
Jeg vil ikke utøse min brennende vrede; jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim, for jeg er Gud, og ikke menneske – Den Hellige midt iblant dere – og jeg vil ikke tre inn i byen.
Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud, og ikke et menneske, den Hellige midt iblant deg, og jeg vil ikke komme med vrede.
Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige, midt iblant deg, og jeg vil ikke komme i harme.
I will not carry out My fierce anger; I will not destroy Ephraim again. For I am God, and not a man—the Holy One among you. I will not come in wrath.
Jeg vil ikke la min brennende vrede rå, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige iblant dere, og jeg vil ikke komme med harme.
Jeg vil ikke gjøre efter (min) grumme Vrede, jeg vil ikke komme igjen at fordærve Ephraim; thi jeg er Gud og ikke et Menneske, den Hellige midt iblandt dig, og jeg vil ikke komme i Staden.
I will not execute the fierceness of mine anger, I will not return to destroy Ephraim: for I am God, and not man; the ly One in the midst of thee: and I will not enter into the city.
Jeg vil ikke utøve min store vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige blant dere. Jeg vil ikke komme inn i byen.
I will not execute the fierceness of my anger, I will not return to destroy Ephraim, for I am God, and not a man; the Holy One among you, and I will not enter the city.
I will not execute the fierceness of mine anger, I will not return to destroy Ephraim: for I am God, and not man; the Holy One in the midst of thee: and I will not enter into the city.
Jeg vil ikke utøve min brennende vrede. Jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige midt iblant dere; jeg vil ikke komme med harme.
Jeg vil ikke utføre min heftige vrede, vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske. Den Hellige midt iblant deg, og jeg kommer ikke med vrede.
Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke ødelegge Efraim igjen; for jeg er Gud, og ikke menneske, den Hellige iblant dere; jeg vil ikke komme i vrede.
Jeg vil ikke sette i verk min brennende vrede; jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke menneske, den Hellige iblant dere; jeg vil ikke utslette deg.
therfore haue I not turned me to destroye Ephraim in my wrothful displeasure. For I am God and no man, I am euen that holy one in the myddest of the, though I came not within the cite.
I wil not execute ye fiercenesse of my wrath: I will not returne to destroy Ephraim: for I am God, and not man, the holy one in the middes of thee, and I will not enter into the citie.
I wyll not execute the fiercenesse of my wrath, I wyl not returne to destroy Ephraim: for I am God and not man, the holy one in the middest of thee, and I wyll not enter into the citie.
I will not execute the fierceness of mine anger, I will not return to destroy Ephraim: for I [am] God, and not man; the Holy One in the midst of thee: and I will not enter into the city.
I will not execute the fierceness of my anger. I will not return to destroy Ephraim: For I am God, and not man; the Holy One in the midst of you; And I will not come in wrath.
I do not the fierceness of My anger, I turn not back to destroy Ephraim, For God I `am', and not a man. In thy midst the Holy One, and I enter not in enmity,
I will not execute the fierceness of mine anger, I will not return to destroy Ephraim: for I am God, and not man; the Holy One in the midst of thee; and I will not come in wrath.
I will not execute the fierceness of mine anger, I will not return to destroy Ephraim: for I am God, and not man; the Holy One in the midst of thee; and I will not come in wrath.
I will not put into effect the heat of my wrath; I will not again send destruction on Ephraim; for I am God and not man, the Holy One among you; I will not put an end to you.
I will not execute the fierceness of my anger. I will not return to destroy Ephraim: for I am God, and not man; the Holy One in the midst of you; and I will not come in wrath.
I cannot carry out my fierce anger! I cannot totally destroy Ephraim! Because I am God, and not man– the Holy One among you– I will not come in wrath!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent.
16For jeg vil ikke gå i rette for alltid og ikke være vred for evig; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, og livspusten som jeg har skapt.
17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
14For jeg er som en løve for Efraim og som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river i stykker og går min vei; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid.
9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
4Assur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger si til våre henders verk: «Du er vår Gud.» Hos deg finner den farløse barmhjertighet.
6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.
9Dette er for meg som Noas dager: Slik jeg svor at Noas vann aldri mer skulle gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke mer vil bli vred på deg eller true deg.
18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
29Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet mitt for dem, for jeg har øst ut min Ånd over Israels hus, sier Herren GUD.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, jeg også, og jeg vil holde dom i din midte, for øynene på folkene.
9Jeg vil gjøre med deg det jeg ikke har gjort, og det jeg ikke vil gjøre maken til igjen, på grunn av alle dine avskyeligheter.
10De skal følge etter Herren; han brøler som en løve. For når han brøler, kommer barna skjelvende fra vest.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
12Derfor skal jeg gjøre dette med deg, Israel. Fordi jeg skal gjøre dette med deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel!
10«Også jeg vil ikke la øyet mitt skåne, og jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg legger deres vei over hodene deres.»
42Da skal min vrede legge seg i deg, min nidkjærhet vike fra deg; jeg vil bli rolig og ikke harm mer.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
11Skulle jeg ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, også gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder?
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos en rest av sin arv? Han holder ikke fast på vreden for alltid, for han har glede i miskunn.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
4Jeg er ikke vred. Skulle det bare komme torner og tistler mot meg i krig! Da ville jeg gå løs på dem, jeg ville sette dem i brann alle sammen.
13Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
44Men enda når de er i sine fienders land, vil jeg likevel ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
8Jeg går dem i møte som en binne som har mistet ungene, jeg river opp brystkassen på dem. Der vil jeg ete dem som en løve; markens dyr skal slite dem i stykker.
11Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.
23De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine motbydelige ting og med alle sine overtredelser. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
9Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medynk. Etter dine veier lar jeg det komme over deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår.
6For jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne.
11Jeg ga deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.
7Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
25For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.
33da vil jeg straffe deres overtredelse med staven og deres skyld med slag.
38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.
25Jeg, jeg er han som utsletter dine lovbrudd for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
3Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
18Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.