Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du uttalte en forbannelse over og også sa i mine ører -- se, sølvet er hos meg, det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av HERREN, min sønn!
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da leverte han de elleve hundre sjeklene sølv tilbake til moren sin. Moren sa: «Helt og fullt har jeg viet dette sølvet til Herren, fra min hånd, for min sønn, til å lage et utskåret bilde og en støpt figur. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.»
4Han gav sølvet tilbake til moren sin. Da tok moren to hundre sjekler sølv og ga dem til sølvsmeden. Han laget av dem et utskåret bilde og en støpt figur, og de ble satt i Mikas hus.
5Mika hadde et gudshus. Han laget en efod og husguder og innsatte en av sønnene sine, så han ble prest for ham.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
1Det var en mann fra Efraims fjell-land; han het Mika.
10Da sa Mika til ham: «Bli hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg skal gi deg ti sjekler sølv i året, et sett klær og ditt underhold.» Da gikk levitten.
11Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham. Han ble boende i Mikas hus.
13Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt til prest.»
16Forbannet er den som vanærer sin far og sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
21Jeg så i byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sjekel sølv og en gulltunge på femti sjekel i vekt. Jeg fikk lyst på dem og tok dem. Se, de er gjemt i jorden inne i teltet mitt, og sølvet ligger under.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?»
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
12Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
13Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den prektige prisen jeg var verd for dem!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
50fra de førstefødte blant israelittene tok han pengene: ett tusen tre hundre og sekstifem sjekel etter helligdommens sjekel.
2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt morsliv? Hva, sønn av mine løfter?
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Jeg kjøpte marken i Anatot av Hanamel, min onkels sønn, og jeg veide opp pengene til ham: sytten sekel sølv.
10Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg.
4Han svarte dem: «Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg er blitt presten hans.»
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kostelige, gode skatter bar dere inn i templene deres.
20Isak sa til ham: Hvordan kunne du finne det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme i min vei.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
24Han svarte: «Guden min, som jeg har laget, har dere tatt, og dessuten presten. Så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: ‘Hva er det med deg?’»
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
26Jeg veide over i deres varetekt 650 talenter sølv, sølvkar på 100 talenter og 100 talenter gull.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
16Til Sara sa han: "Se, jeg har gitt din bror tusen sjekel sølv. Se, det skal være en oppreisning for deg i alles øyne, for alle som er hos deg; og du er frikjent."
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
16Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron sølvet som han hadde nevnt i Hets sønners påhør: fire hundre sekel sølv, gangbar mynt hos kjøpmenn.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
9Han sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke av. For de holdt ditt ord og voktet din pakt.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
23Forbannet er den som ligger med sin svigermor. Og hele folket skal si: Amen.
10Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side når en kommer inn i Herrens hus. Der la prestene som var dørvoktere alt sølvet som ble brakt til Herrens hus.