Men mine ord og mine bud, som jeg påla mine tjenere profetene – har de ikke innhentet fedrene deres? Da vendte de om og sa: Som Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere profetene, innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik gjorde han mot oss.
Men mine ord og mine lover som jeg bød mine tjenere profetene - innhentet de ikke deres fedre? De vendte om og sa: Som HERREN over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg ga mine profeter, innhentet ikke fedrene deres? Da vendte de tilbake og sa: 'Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og handlinger, slik har han gjort med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, grep de ikke etter deres fedre? De vendte tilbake og sa: Slik som Herren over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, i samsvar med våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine forordninger, som jeg ga mine tjenere, profetene, traff de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort.
Men mine ord og mine lover, som jeg påla mine tjenere profetene, har de ikke nådd fram til fedrene deres? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, i henhold til våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Tok ikke deres fedre imot mine ord og mine lover, som jeg hadde befalt mine tjenere, profetene? Likevel kom de tilbake og sa: 'Som Herren for hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre levekår og våre gjerninger, så har han handlet med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og lovene som jeg påla mine tjenere, profetene, nådde de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss på grunn av våre veier og våre handlinger, slik har han gjort med oss.'
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your ancestors? So they repented and said, 'As the Lord of Hosts planned to do to us, according to our ways and our deeds, so He has done to us.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Dog, mine Ord og mine Skikke, som jeg bød mine Tjenere, Propheterne, have de ikke rammet eders Fædre? saa de vendte om og sagde: Ligesom den Herre Zebaoth havde tænkt at gjøre os efter vore Veie og efter vore Idrætter, saaledes haver han gjort imod os.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene, tok de ikke fatt på deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss, i tråd med våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
But My words and My statutes, which I commanded My servants the prophets, did they not overtake your fathers? Then they returned and said: Just as the LORD of hosts determined to do to us, according to our ways and according to our deeds, so He has dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
Men mine ord og mine påbud, som jeg befalte mine tjenere profetene, gikk de ikke i oppfyllelse på deres fedre? Da de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier, og etter våre praksiser, slik har han gjort med oss.'"
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine bud, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde ikke de deres fedre? Da vendte de om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud hadde planlagt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine befalinger, som jeg ga til mine tjenere profetene, har de ikke overvunnet deres fedre? Og da de vendte tilbake, sa de: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde til hensikt å gjøre mot oss, som belønning for våre veier og gjerninger, slik har han gjort.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But dyd not my wordes & statutes (which I comaunded by my seruauntes ye prophetes) touch yor forefathers? Vpo this, they gaue answere & sayde: like as ye LORDE of hoostes deuysed to do vnto vs, acordinge to or owne wayes & ymaginacions, euen so hath he dealte with vs.
But did not my wordes and my statutes, which I commanded by my seruants ye Prophets, take holde of your fathers? and they returned, and sayd, As the Lord of hostes hath determined to doe vnto vs, according to our owne wayes, and according to our workes, so hath hee dealt with vs.
But did not my wordes and statutes whiche I commaunded by my seruauntes the prophetes take hold of your forefathers? and they returned, & sayde: Like as the Lorde of hoastes determined to do vnto vs according to our owne wayes and imaginations, euen so hath he dealt with vs.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Hosts determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
Only, My words, and My statutes, That I commanded My servants the prophets, Have they not overtaken your fathers, And they turn back and say: As Jehovah of Hosts designed to do to us, According to our ways, and according to our doings, So He hath done to us?'
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my orders, which I gave to my servants the prophets, have they not overtaken your fathers? and turning back they said, As it was the purpose of the Lord of armies to do to us, in reward for our ways and our doings, so has he done.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Armies determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
But have my words and statutes, which I commanded my servants the prophets, not outlived your fathers? Then they paid attention and confessed,‘The LORD of Heaven’s Armies has indeed done what he said he would do to us, because of our sinful ways.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den åttende måneden, i Dareios’ andre regjeringsår, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og sa:
2Herren var meget vred på fedrene deres.
3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
5Fedrene deres – hvor er de? Og profetene, lever de for alltid?
13Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: «Vend om fra de onde veiene deres! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg bød fedrene deres, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.»
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram på et høyt sted overfor folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Det vil ikke lykkes for dere. Fordi dere har forlatt Herren, vil han forlate dere.
7Var det ikke disse ordene Herren forkynte gjennom de første profetene, den gang Jerusalem var bebodd og levde i ro, med byene rundt seg, og både Negev og Sjefela var bebodd?
8Da kom ordet fra Herren til Sakarja:
9Så sier Herren over hærskarene: Fell en sann dom, og vis godhet og barmhjertighet, hver og en mot sin bror.
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg stod tidlig opp og sendte dem og sa: Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, gjør gjerningene deres gode, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Da skal dere få bo i det landet jeg gav dere og fedrene deres. Men dere vendte ikke øret til, og dere hørte ikke på meg.
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
7Siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende om?»
5og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt –
7På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden – det er måneden Sjebat – i Dareios’ andre regjeringsår kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og sa:
6Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre ondt mot dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke,
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
10Vi hørte ikke på HERREN vår Guds røst, så vi vandret ikke etter hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
6Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!
12Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
10Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa:
4Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
9Herrens ord kom til meg og sa:
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
3Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
16Til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel! For de profeterer løgn for dere.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller noen og reiser seg ikke igjen? Hvis en vender om, vender han da ikke tilbake?
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
5Han sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei og fra det onde i deres gjerninger. Bli boende i landet som Herren ga dere og fedrene deres, fra evig tid og til evig tid.
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?