1 Korinterbrev 9:16
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; det ligger en nødvendighet på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; det ligger en nødvendighet på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg. Det ligger en nødvendighet på meg; ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noen grunn for ros for meg; det ligger en tvang på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg, for det er en nødvendighet som påhviler meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingenting å rose meg av; for nødvendigheten hviler på meg; ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å skryte av; for jeg er presset av nød; ve meg, hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For selv om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe jeg kan skryte av; for nødvendigheten hviler på meg; ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen ros av det, for nødvendigheten ligger på meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; for nød er lagt på meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For når jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til stolthet, for jeg er tvunget til å forkynne. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å skryte, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For selv om jeg forkynner evangeliet, er det ingenting jeg kan skryte av; nødvendigheten hviler over meg – ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det hviler en nødvendighet på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det hviler en nødvendighet på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg, for jeg er forpliktet på det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For if I preach the gospel, I have no reason to boast, because I am compelled to do so. Woe to me if I do not preach the gospel!
For om jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til selvros, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
Thi om jeg prædiker Evangelium, er det mig ingen Ros; thi Nødvendighed paaligger mig. Ja vee mig, dersom jeg ikke prædiker Evangelium!
For though I preach the gospel, I have nothing to glory of: for necessity is laid upon me; yea, woe is unto me, if I preach not the gospel!
For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingenting å rose meg av, for det er en nødvendighet som er pålagt meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For if I preach the gospel, I have nothing to boast of, for necessity is laid upon me; yes, woe is me if I do not preach the gospel!
For though I preach the gospel, I have nothing to glory of: for necessity is laid upon me; yea, woe is unto me, if I preach not the gospel!
For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det er en nødvendighet som er lagt på meg. For ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet.
For hvis jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til å rose seg av det; for jeg er nødt til det, og ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet.
For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; for det er en nødvendighet som ligger på meg; og ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet.
For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å skryte, fordi jeg er forpliktet til å gjøre det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
In that I preache the gospell I have nothinge to reioyce of. For necessite is put vnto me. Wo is it vnto me yf I preache not the gospell.
For in that I preach the Gospell, I neade not boost my selfe, for I must nedes do it. And wo vnto me, yff I preach not the Gospell.
For though I preach the Gospel, I haue nothing to reioyce of: for necessitie is laid vpon me, and woe is vnto me, if I preach not the Gospel.
For if I preache the Gospell, I haue nothyng to reioyce of: for necessitie is layde vpon me. But wo is vnto me if I preache not the Gospell.
For though I preach the gospel, I have nothing to glory of: for necessity is laid upon me; yea, woe is unto me, if I preach not the gospel!
For if I preach the Gospel, I have nothing to boast about; for necessity is laid on me; but woe is to me, if I don't preach the Gospel.
for if I may proclaim good news, it is no glorying for me, for necessity is laid upon me, and wo is to me if I may not proclaim good news;
For if I preach the gospel, I have nothing to glory of; for necessity is laid upon me; for woe is unto me, if I preach not the gospel.
For if I preach the gospel, I have nothing to glory of; for necessity is laid upon me; for woe is unto me, if I preach not the gospel.
For if I am a preacher of the good news, I have no cause for pride in this; because I am forced to do so, for a curse is on me if I do not.
For if I preach the Good News, I have nothing to boast about; for necessity is laid on me; but woe is to me, if I don't preach the Good News.
For if I preach the gospel, I have no reason for boasting, because I am compelled to do this. Woe to me if I do not preach the gospel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For gjør jeg det frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det mot min vilje, er en forvaltning betrodd meg.
18Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, gjør jeg det uten vederlag, så jeg ikke bruker min rett fullt ut i evangeliet.
19For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles slave for å vinne flest mulig.
14Slik har også Herren pålagt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
22For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle måter å frelse noen.
23Alt dette gjør jeg for evangeliet, for at jeg selv skal få del i det.
16til å være Kristi Jesu tjener for folkeslagene, idet jeg gjør prestetjeneste i Guds evangelium, for at folkeslagenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den hellige ånd.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
19ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullt ut forkynt Kristi evangelium.
20Slik har jeg lagt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
15For min del er jeg derfor ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
16For jeg skammer meg ikke over evangeliet om Kristus; det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøde, så også for greker.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
9Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et evangelium som er annerledes enn det dere tok imot, han være forbannet.
10Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
16De ene forkynner Kristus av selvisk ambisjon, ikke oppriktig; de mener å påføre meg mer trengsel i mine lenker.
17De andre derimot av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten av påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
24Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
27Men jeg tukter kroppen min og gjør den til slave, for at ikke jeg, som har forkynt for andre, selv skal bli diskvalifisert.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
2For jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
1Jeg gjør dere kjent, søsken, evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere også står fast i,
11For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel og lærer for hedningene.
11Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets anstøt tatt bort.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
15Og hvordan kan de forkynne uten at de er sendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er føttene til dem som bringer fredsbudskap, som bringer gode nyheter!»
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
16idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.