Apostlenes gjerninger 20:24
Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg akter ikke mitt liv noe verd for meg selv, bare jeg kan fullende mitt lop med glede og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: a vitne om Guds nades evangelium.
Men ingen av disse tingene skremmer meg, og jeg holder ikke mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg akter ikke på mitt liv, for å fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten jeg har fått fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men ingen av disse tingene skremmer meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg teller ikke mitt liv som verdifullt, så lenge jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingen av disse ting beveger meg, heller ikke akter jeg mitt liv så dyrebart for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten, som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg bryr meg ikke om det, og jeg anser ikke livet mitt som noe verdt å nevne for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingen av disse tingene beveger meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingenting av dette fikk meg til å vakle; jeg regner ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for jeg ønsker å fullføre min ferd med glede og den tjenesten jeg har fått fra Herren Jesus, som handler om å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
Men jeg anser ikke livet mitt for å ha noen verdi for meg selv, så lenge jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjeneste jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
'But I consider my life worth nothing to me, if only I may finish my course and the ministry I received from the Lord Jesus—to testify to the gospel of God’s grace.'
Men jeg bekymrer meg ikke for dette, heller ikke anser jeg mitt eget liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjeneste som jeg har fått fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg agter Intet, holder og ikke selv mit Liv dyrebart, paa det jeg kan fuldkomme mit Løb med Glæde og den Tjeneste, som jeg haver annammet af den Herre Jesu, at vidne om Guds Naades Evangelium.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the gre of God.
Men ingen av disse tingene beveger meg, heller ikke regner jeg mitt liv for dyrebart for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om evangeliet om Guds nåde.
But none of these things move me, nor do I count my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify to the gospel of the grace of God.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg holder ikke min egen liv for noe verd, så jeg kan fullføre løpet med glede og den tjeneste jeg har fått fra Herren Jesus, å fullt ut vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg anser ikke livet mitt som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og tjenesten som jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg gir ingen verdi til mitt liv, bare jeg ved dets ende kan se verket ferdigstilt som ble gitt meg av Herren Jesus, å være et vitne om Guds nådes gode nyheter.
But none of tho thinges move me: nether is my lyfe dere vnto my selfe that I myght fulfill my course wt ioye and the ministracio which I have receaved of ye Lorde Iesu to testify the gospell of ye grace of god.
But I regarde none of them, nether counte I my life dearer then my selfe, that I maye fulfyll my course with ioye, and the office yt I haue receaued of the LORDE Iesu, to testifye the Gospell of the grace of God.
But I passe not at all, neither is my life deare vnto my selfe, so that I may fulfill my course with ioye, and the ministration which I haue receiued of the Lorde Iesus, to testifie the Gospell of the grace of God.
But none of these thynges moue me, neither is my lyfe deare vnto my selfe, so that I myght fulfyll my course with ioy, and the ministerie whiche I haue receaued of the Lorde Iesu, to testifie the Gospell of the grace of God.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But these things don't count; nor do I hold my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to fully testify to the Gospel of the grace of God.
but I make account of none of these, neither do I count my life precious to myself, so that I finish my course with joy, and the ministration that I received from the Lord Jesus, to testify fully the good news of the grace of God.
But I hold not my life of any account as dear unto myself, so that I may accomplish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But I hold not my life of any account as dear unto myself, so that I may accomplish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But I put no value on my life, if only at the end of it I may see the work complete which was given to me by the Lord Jesus, to be a witness of the good news of the grace of God.
But these things don't count; nor do I hold my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to fully testify to the Good News of the grace of God.
But I do not consider my life worth anything to myself, so that I may finish my task and the ministry that I received from the Lord Jesus, to testify to the good news of God’s grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
20Jeg holdt ikke noe tilbake av det som var til nytte; jeg forkynte og lærte dere både offentlig og i hjemmene,
21mens jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
22Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
23bortsett fra at Den hellige ånd vitner i by etter by og sier at lenker og trengsler venter meg.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; det ligger en nødvendighet på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
17For gjør jeg det frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det mot min vilje, er en forvaltning betrodd meg.
18Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, gjør jeg det uten vederlag, så jeg ikke bruker min rett fullt ut i evangeliet.
6For jeg er allerede i ferd med å bli utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.
7Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen.
20Det er i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid, med all frimodighet, skal bli opphøyd i min kropp, enten ved liv eller ved død.
21For meg er livet Kristus, og døden en vinning.
22Men dersom det å leve i kroppen betyr frukt av mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.
16idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
17Men selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som troen deres er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
23Alt dette gjør jeg for evangeliet, for at jeg selv skal få del i det.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
33Sølv eller gull eller klær har jeg ikke begjært fra noen.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og jeg utfyller i mitt eget kjød det som ennå mangler av Kristi trengsler, for hans kropp, som er kirken.
25For dens skyld ble jeg en tjener i kraft av den forvalteroppgaven Gud ga meg for dere: å fullføre Guds ord,
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.
30For på grunn av Kristi gjerning kom han i livsfare, idet han våget livet for å gjøre opp for det dere manglet i tjenesten for meg.
9For dette lider jeg ondt, helt til lenker, som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.
10Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få del i frelsen i Kristus Jesus, med evig herlighet.
20Jeg lever — men ikke lenger jeg selv; Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
11i samsvar med evangeliet om den salige Guds herlighet, som jeg er blitt betrodd.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han anså meg trofast og satte meg til tjeneste,
27For jeg har ikke unndratt meg fra å forkynne dere hele Guds plan.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
17De andre derimot av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten av påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
31Jeg dør hver dag – det sier jeg, ved den stolthet jeg har i Kristus Jesus, vår Herre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
17Fra nå av må ingen volde meg bry; for jeg bærer Jesu merker på kroppen.
28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
10Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,
11For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel og lærer for hedningene.
12Derfor må jeg også lide dette; men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg har trodd på, og jeg er overbevist om at han er i stand til å bevare det som er betrodd meg til den dagen.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,