Hosea 13:1
Da Efraim talte, kom det skjelving; han ble opphøyet i Israel, men ved Baal pådro han seg skyld og døde.
Da Efraim talte, kom det skjelving; han ble opphøyet i Israel, men ved Baal pådro han seg skyld og døde.
Når Efraim talte, skalv man; han var opphøyet i Israel. Men da han gjorde seg skyldig med Baal, døde han.
Da Efraim talte, kom det skjelv; han ble opphøyet i Israel. Men han gjorde seg skyldig ved Baal, og han døde.
Da Efraim talte med beven, opphøyet han seg i Israel. Men da han forsyndet seg med Ba'al, døde han.
Men da han syndet ved å dyrke Baal, ble han en snare for Israel og førte til deres undergang.
Da Efraim talte med skjelvende ærefrykt, opphøyde han seg selv i Israel. Men da han syndet med Baal, døde han.
Da Efraim talte med nervøsitet, hevet han seg opp i Israel; men da han syndet mot Baal, døde han.
Da Efraim talte, vakte han frykt; han opphøyet seg i Israel, men ble skyldig ved Baal og døde.
Da Efraim talte, skapte han frykt, han ble opphøyd i Israel; men han pådro seg skyld gjennom Baal og døde.
Når Efraim talte med frykt, opphøyde han seg selv i Israel; men da han syndet ved Baal, døde han.
Da Efraim talte med skjelvende røst, hevet han seg selv i Israel; men da han syndet for Baal, omkom han.
Når Efraim talte med frykt, opphøyde han seg selv i Israel; men da han syndet ved Baal, døde han.
Når Efraim talte, fyltes de med frykt; han ble opphøyd i Israel, men ble skyldig gjennom dyrkingen av Baal og døde.
When Ephraim spoke, there was trembling; he was exalted in Israel, but he became guilty by worshiping Baal and died.
Da Efraim talte, var det med skjelving, han var opphøyet i Israel. Men så falt han i synd ved å tilbe Ba'al, og han døde.
Naar Ephraim talede, (var der) Forskrækkelse, han, han ophøiede sig i Israel, men han blev skyldig ved Baal og døde.
When Ephraim spake trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
Da Efraim talte i frykt, ble han opphøyet i Israel; men da han skadet seg selv ved Baal, døde han.
When Ephraim spoke trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When Ephraim spake trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
Da Efraim talte, var det frykt. Han opphøyde seg i Israel, men da han ble skyldig med Baal, døde han.
Da Efraim talte med frykt, ble han opphøyd i Israel. Da han ble skyldig i Baal, døde han.
Da Efraim talte, var det med beven; han opphøyde seg i Israel, men da han syndet ved Baal, døde han.
Da ordene fra min lov kom fra Efraim, ble han opphøyet i Israel; men da han gjorde ondt ved Baal, innhentet døden ham.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
The abhominacion of Ephraim is come also in to Israel. He is gone backe to Baal, therfore must he dye.
When Ephraim spake, there was trembling: hee exalted him selfe in Israel, but he hath sinned in Baal, and is dead.
When Ephraim spake, there was tremblyng, he was exalted among the Israelites: but he hath sinned in Baal, and is dead.
¶ When Ephraim spake trembling, he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When Ephraim spoke, there was trembling. He exalted himself in Israel, But when he became guilty in Baal, he died.
When Ephraim speaketh tremblingly, He hath been lifted up in Israel, When he becometh guilty in Baal he dieth.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When Ephraim spake, there was trembling; he exalted himself in Israel; but when he offended in Baal, he died.
When the words of my law came from Ephraim, he was lifted up in Israel; but when he did evil through the Baal, death overtook him.
When Ephraim spoke, there was trembling. He exalted himself in Israel, but when he became guilty in Baal, he died.
Baal Worshipers and Calf Worshipers to be Destroyed When Ephraim spoke, there was terror; he was exalted in Israel, but he became guilty by worshiping Baal and died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og nå fortsetter de å synde: De lager seg et støpt bilde av sølvet sitt, avguder etter deres egen forstand, alt sammen et verk av håndverkere. Om dem blir det sagt: «De som ofrer, kysser kalver.»
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
11Efraim er undertrykt, knust av dom, for han var villig til å gå etter et menneskebud.
12Jeg er som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
17Efraim er bundet til avguder; la ham være.
11For Efraim har gjort mange altere for å synde; altere er blitt ham til synd.
5Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.
6Også den skal bli ført til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim blir grepet av skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.
9Efraim skal bli til ødeleggelse på refselsens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som står fast.
33Da Gideon var død, vendte israelittene om igjen og drev med avguderi etter Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til gud for seg.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv har gjort, og som han fikk Israel til å gjøre.
1Efraim har omgitt meg med løgn, og Israels hus med svik. Juda er ennå ustyrlig mot Gud, mot Den Hellige, som er trofast.
8Efraim blander seg med folkene; Efraim er blitt en kake som ikke er snudd.
8Kjøpmannen har falske vekter i hånden, han elsker å bedra.
12Efraims skyld er bundet sammen, hans synd er gjemt unna.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
1Når jeg vil lege Israel, blir Efraims skyld avslørt og Samarias ondskap. For de har øvd falskhet: En tyv bryter inn, og ute plyndrer en røverbande.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
2Jo mer de ropte på dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Baalene og brente røkelse for gudebildene.
10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
16Efraim er slått; roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de kjære i deres morsliv.
32For det ordet han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.
14For den dagen jeg straffer Israels overtredelser, skal jeg også straffe Betels altre; da skal alterhornene bli hugget av og falle til jorden.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor; Israel er blitt urent.
18Når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
1Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.
9De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han vil huske deres skyld, han vil straffe deres synder.
10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som den første modne frukt på fikentreet i dets første tid så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble avskyelige som det de elsket.
11Efraims herlighet flyr bort som en fugl: ingen fødsel, ingen svangerskap, ingen unnfangelse.
13I Samarias profeter har jeg sett en dårskap: De profeterte ved Baal og førte mitt folk Israel vill.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
1Ve over den stolte kronen til Efraims drukkenbolter og den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, de som er slått ut av vin.
14De som sverger ved Samarias skyld og sier: «Så sant din gud lever, Dan!» og: «Så sant veien til Be’er-Sjeba lever!» – de skal falle og aldri mer reise seg.
8De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal få liv som kornet og blomstre som vintreet. Ryktet om ham skal være som Libanons vin.
53Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte veien til sin far og veien til sin mor og veien til Jeroboam, sønn av Nebat, han som fikk Israel til å synde.
10I Israels hus har jeg sett noe forferdelig: Der driver Efraim hor; Israel er blitt uren.
13Efraims sjalusi skal forsvinne, og Judas fiender skal bli utryddet. Efraim skal ikke være misunnelig på Juda, og Juda skal ikke være fiendtlig mot Efraim.
3Israel sluttet seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
13Efraim, slik jeg så det, var plantet på et vakkert sted, lik Tyrus; men Efraim må føre sønnene sine ut til drapsmannen.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus; det førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.
13Dette skjedde for alle de syndene Basja og sønnen hans, Ela, hadde gjort, og som de fikk Israel til å gjøre, så de vakte Herren, Israels Guds, harme med sine tomme avguder.
18Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.
5Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.