Jeremia 31:18
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en utemmet okse. Omvend meg, så vil jeg vende om! For du er HERREN min Gud.
Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
I have surely heard Ephraim’s lamenting: 'You disciplined me, and I was disciplined, like an untrained calf. Restore me, and I will return, for you are the LORD my God.'
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg haver tilfulde hørt Ephraim, som beklager sig (ynkeligen), sigende: Du haver tugtet mig, og jeg er tugtet som en Kalv, der ikke var lært; omvend mig, saa bliver jeg omvendt, thi du, Herre, er min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; You have chastised me, and I was chastised, as a bull not accustomed to the yoke: turn me, and I shall be turned; for you are the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Morouer I herde Ephraim, (that was led awaye captyue) complayne on this maner: O LORDE, thou hast correcte me, and thy chastenynge haue I receaued, as an vntamed calfe. Conuerte thou me, and I shalbe conuerted, for thou art my LORDE God.
I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.
Moreouer, I hearde Ephraim that was led away captiue complayne on this maner: O Lorde thou hast correct me, & thy chastenyng haue I receaued, as an vntamed calfe, conuert thou me and I shalbe conuerted: for thou art my Lorde God.
¶ I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus]; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou [art] the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn you me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself, `Thou hast chastised me, And I am chastised, as a heifer not taught, Turn me back, and I turn back, For thou `art' Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself `thus', Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed `to the yoke': turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke] : turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Certainly Ephraim's words of grief have come to my ears, You have given me training and I have undergone it like a young cow unused to the yoke: let me be turned and come back, for you are the Lord my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have indeed heard the people of Israel say mournfully,‘We were like a calf untrained to the yoke. You disciplined us and we learned from it. Let us come back to you and we will do so, for you are the LORD our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19«Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.»
20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.
10Når det passer meg, vil jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når de blir bundet for sine to misgjerninger.
11Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
20For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
2Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.
4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetens tau. Jeg var for dem som løfter åket bort fra kjevene deres; jeg bøyde meg ned og ga ham mat.
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
31Har noen sagt til Gud: «Jeg har båret min straff; jeg vil ikke synde mer»?
1Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått, men han vil forbinde oss.
16Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
9Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
4Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
41så jeg også gikk dem imot i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da skal deres uomskårne hjerte ydmykes, og da skal de bøte for sin skyld.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.
17Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.
28Fordi ditt raseri mot meg og din selvsikkerhet har nådd mine ører, setter jeg min krok i nesen din og mitt bissel i munnen din og fører deg tilbake på den veien du kom.
18Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.
16For Israel er sta som en vrang kvige. Nå skal Herren gjete dem som et lam på åpent beite.
4Assyria skal ikke frelse oss; på hester vil vi ikke ri. Vi vil ikke lenger si 'Vår Gud' til det våre hender har laget. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
5Så skal du vite i ditt hjerte: Slik en far oppdrar sønnen sin, slik oppdrar Herren din Gud deg.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
9For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.
15Jeg vil gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de ivrig søke meg.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
18Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
13Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
12Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»
11Efraim er undertrykt, knust av dom, for han var villig til å gå etter et menneskebud.
11Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, og bli ikke lei av hans refselse.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?