Jobs bok 30:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og nå er jeg blitt deres spottevise; jeg er blitt et ordtak for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 17:6 : 6 Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
  • Klag 3:63 : 63 Se på deres sitting og reising: Jeg er deres spottesang.
  • Klag 3:14 : 14 Jeg ble til spott for hele folket mitt, deres spottesang hele dagen.
  • Sal 69:11-12 : 11 Jeg gråt da jeg fastet; det ble til spott for meg. 12 Jeg kledde meg i sekk, og jeg ble et ordtak for dem.
  • Job 12:4 : 4 Jeg er blitt en spott for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en spott er den rettferdige, den ulastelige.
  • Sal 35:15-16 : 15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke. 16 Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.
  • Sal 44:14 : 14 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som omgir oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.

  • 14Jeg ble til spott for hele folket mitt, deres spottesang hele dagen.

  • 77%

    10De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de spytter meg i ansiktet.

    11For han har slakket min streng og ydmyket meg; foran meg kaster de tøylene.

    12På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.

  • 77%

    11Jeg gråt da jeg fastet; det ble til spott for meg.

    12Jeg kledde meg i sekk, og jeg ble et ordtak for dem.

  • 74%

    11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.

    12Jeg er blitt til spott for alle mine motstandere, særlig for mine naboer, og en skrekk for mine kjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.

    13Jeg er glemt som en død, ute av hjertet; jeg er blitt som et knust kar.

  • 25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.

  • 73%

    18Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

    19Alle mine nære venner avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 8Dårers sønner, ja, sønner uten navn – de er drevet ut av landet.

  • 73%

    6Til deg ropte de og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

    7Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.

  • 63Se på deres sitting og reising: Jeg er deres spottesang.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 73%

    1Men nå gjør de narr av meg, ungdommer som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene som vokter min flokk.

    2Selv styrken i deres hender – hva skulle den være til for meg? All deres kraft er borte.

  • 72%

    9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.

    10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.

    11Gud overgir meg til den ugudelige og kaster meg i hendene på de onde.

  • 71%

    15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.

    16Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.

  • 71%

    8Jeg ligger våken og er som en ensom fugl på taket.

    9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

  • 3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.

  • 8For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.

  • 69%

    29Jeg er blitt en bror til sjakaler og en venn av strutser.

    30Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten.

    31Min harpe er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens klang.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter! Meld ham, så skal vi melde ham!» Alle som var mine venner, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og tar vår hevn over ham.»

  • 31så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.

  • 4Jeg er blitt en spott for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en spott er den rettferdige, den ulastelige.

  • 16For til deg, Herre, venter jeg; du vil svare, Herre, min Gud.

  • 8Din vrede hviler tungt over meg; alle dine brenninger lar du slå mot meg. Sela.

  • 8For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen.

  • 19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.

  • 3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.

  • 26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.

  • 21De sperrer opp munnen mot meg og sier: «Ha! Ha! Våre øyne har sett det!»

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.

  • 15La dem bli til skamme og vanæret sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort. La dem trekkes tilbake og ydmykes, de som gleder seg over min ulykke.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.