4 Mosebok 11:12
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst, som en fosterfar bærer det diende barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre?
Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
Did I conceive all these people? Did I give birth to them? Why do You tell me to carry them in my arms, like a nurse carries an infant, to the land You promised their ancestors?
Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
Mon jeg, jeg haver undfanget alt dette Folk? mon jeg haver født det? at du skulde sige til mig: Bær det i din Favn, ligesom en Fosterfader bærer et diende Barn, ind i det Land, som du haver svoret dets Fædre.
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a rsing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg født hele dette folket? Har jeg skapt dem, så du skulle si til meg, Bær dem i ditt fang, som en fostermor bærer et lite barn, til landet du sverget til deres fedre?
Have I conceived all this people? Have I begotten them, that You should say to me, Carry them in your bosom, as a nursing father bears the nursing child, to the land which You swore to their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Er jeg far til hele dette folket? Har jeg født dem, at du sier til meg, Bær dem i armene dine, som en ammende kvinne bærer et spedbarn, til landet du i ed lovet deres fedre?
haue I conceyued all this people or haue I begote them that thou shuldest saye vnto me carye them in thi bosome (as a nurse beareth the suckynge childe) vnto the londe which thou swarest vnto their fathers?
Haue I the coceaued all this people, or begotten them, that thou shuldest saye vnto me: Cary them in thine armes (as a nurse beareth a childe) vnto the londe, that thou hast sworne vnto their fathers?
Haue I conceiued al this people? Or haue I begotte them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome (as a nurse beareth the sucking childe) vnto the lande, for the which thou swarest vnto their fathers?
Haue I conceaued all this people? Or haue I begotten them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome as a nurse beareth the suckyng chylde, vnto the lande which thou swarest vnto their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that you should tell me, Carry them in your bosom, as a nursing-father carries the sucking child, to the land which you swore to their fathers?
I -- have I conceived all this people? I -- have I begotten it, that Thou sayest unto me, Carry it in thy bosom as the nursing father beareth the suckling, unto the ground which Thou hast sworn to its fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Am I the father of all this people? have I given them birth, that you say to me, Take them in your arms, like a child at the breast, to the land which you gave by an oath to their fathers?
Have I conceived all this people? Have I brought them forth, that you should tell me, 'Carry them in your bosom, as a nurse carries a nursing infant, to the land which you swore to their fathers?'
Did I conceive this entire people? Did I give birth to them, that you should say to me,‘Carry them in your arms, as a foster father bears a nursing child,’ to the land which you swore to their fathers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
14Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
4Til høy alder er jeg den samme, til grå hår vil jeg bære. Jeg har gjort det, og jeg skal løfte; jeg skal bære og berge.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
23Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
4Dere har sett hva jeg gjorde med Egypt, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg tynget deg? Svar meg!
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. Da skal de bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
18«Du vil slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.»
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
11Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
6Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge det? sier din Gud.