Salmenes bok 106:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:13 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
  • Sal 135:9 : 9 Han sendte tegn og under i din midte, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
  • Jes 12:2 : 2 Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
  • Jes 45:21 : 21 Fortell og legg det fram, ja, rådslå sammen! Hvem lot dette bli hørt fra gammel tid, hvem har forkynt det fra før? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; ingen er foruten meg.
  • Jes 63:8 : 8 Han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil være troløse. Og han ble deres frelser.
  • Jer 2:32 : 32 Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
  • Hos 1:7 : 7 Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem med bue eller sverd eller krig, heller ikke med hester og ryttere.
  • Luk 1:47 : 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
  • Tit 1:3 : 3 og som han åpenbarte i den rette tid gjennom forkynnelsen som jeg ble betrodd, etter påbud fra Gud, vår frelser.
  • Tit 2:10 : 10 De skal ikke underslå, men vise full trofasthet, så de på alle måter kan være en pryd for læren om Gud, vår frelser.
  • Tit 3:4-6 : 4 Men da Guds, vår frelsers, godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, 5 fre­lste han oss — ikke på grunn av gjerninger vi hadde gjort i rettferdighet, men etter sin barmhjertighet — ved gjenfødelsens bad og fornyelsen ved Den hellige ånd, 6 som han utøste rikelig over oss ved Jesus Kristus, vår frelser,
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
  • 5 Mos 6:22 : 22 Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under i Egypt – mot farao og hele hans hus – for øynene våre.
  • 5 Mos 7:18-19 : 18 så skal dere ikke være redde for dem. Husk godt hva Herren deres Gud gjorde med farao og hele Egypt: 19 de store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik vil Herren deres Gud gjøre med alle de folkene som dere er redde for.
  • 5 Mos 10:21 : 21 Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort med deg disse store og fryktinngytende gjerningene som dine øyne har sett.
  • 5 Mos 32:17-18 : 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som fedrene deres ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet.
  • Neh 9:10-11 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
  • Sal 74:13-14 : 13 Du kløvde havet med din kraft; du knuste hodene på sjøuhyrene på vannet. 14 Du knuste Leviatans hoder; du gav ham som føde til ørkendyr.
  • Sal 78:11-12 : 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 For øynene på fedrene deres gjorde han under i Egyptens land, på markene ved Soan.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på markene ved Soan. 44 Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene. 45 Han sendte mot dem fluesverm som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gnageren og frukten av deres arbeid til gresshoppene. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav feet deres til hagl og buskapen til lynild. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, harme, fortørnelse og trengsel, en utsending av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft i Hams telt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

    12For øynene på fedrene deres gjorde han under i Egyptens land, på markene ved Soan.

  • 78%

    19De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde.

    20De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress.

  • 78%

    22Under i landet Ham, skremmende gjerninger ved Rødehavet.

    23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.

    24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

  • 77%

    7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.

    8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.

    9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.

  • 77%

    42De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden,

    43da han satte sine tegn i Egypt og sine under på markene ved Soan.

    44Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene.

  • 75%

    12Da trodde de hans ord; de sang hans pris.

    13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

    14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 35De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser.

  • 6Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.

  • 34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, han som berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • 73%

    16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,

  • 14da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 25og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.

  • 71%

    43Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.

    46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.

  • 9Men de glemte HERREN, sin Gud. Da overga han dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og disse kjempet mot dem.

  • 24Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

  • 8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

  • 12så vokt deg, at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.

  • 23Men overmunnskjenken husket ikke Josef; han glemte ham.

  • 18Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet.

  • 3hans tegn og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele landet hans,

  • 5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»

  • 38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.

  • 19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

  • 7så de skulle sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

  • 21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?

  • 22Merk dere dette nå, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river i stykker uten at noen kan frelse.

  • 9Han sendte tegn og under i din midte, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.

  • 9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt. De holdt fast ved andre guder, bøyde seg for dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»