Romerbrevet 11:18
Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
Skal du ikke skryte mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer ikke du roten, men roten bærer deg.
Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.
da skal du ikke rose deg mot grenene. Men hvis du roser deg, må du huske at du ikke bærer roten, men roten bærer deg.
så vær ikke stolt mot grenene. Men dersom du er stolt, så bær du ikke roten, men roten bærer deg.
så ikke vær overmodig mot grenene. Men hvis du er overmodig, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så rosmak ikke over grenene. Men om du roser deg, må du vite at det er ikke du som bærer roten, men roten bærer deg.
La deg ikke skryte over grenene. For om du skryter, er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. If you do boast, consider this: You do not support the root, but the root supports you.
så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
da ros dig ikke mod Grenene; men dersom du roser dig, da bærer du jo ikke Roden, men Roden dig.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the ot, but the ot thee.
så roste deg ikke mot grenene. Men hvis du gjør det, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. But if you do boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
så ros deg ikke over grenene. Men om du roser deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så roser du deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg, bærer du ikke roten, men roten bærer deg!
så ikke skryt over grenene. Men hvis du skryter, så bær ikke du roten, men roten bærer deg.
Vær ikke stolt overfor grenene: fordi det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
bost not thy selfe agaynst the brauches. For yf thou bost thy selfe remember that thou bearest not the rote but the rote the.
boost not thy selfe agaynst the braunches. Yf thou boost thy selfe agaynst them, then bearest not thou the rote, but the rote beareth the.
Boast not thy selfe against the branches: and if thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not thy selfe agaynst the braunches. For yf thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the root, but the root thee.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast against the branches; and if thou dost boast, thou dost not bear the root, but the root thee!
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
Do not be uplifted in pride over the branches: because it is not you who are the support of the root, but it is by the root that you are supported.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast over the branches. But if you boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
16Hvis førstefrukten er hellig, så er deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
17Og hvis noen av greinene er brutt av, og du, som er en vill oliventre, er blitt podet inn blant dem, og sammen med dem deltar i roten og fettet fra oliventreet;
19Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli podet inn.
20Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
21For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
22Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
23Og de også, hvis de ikke forblir i vantro, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å podet dem på nytt.
24For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vill av natur, og ble podet imot natur inn i et godt oliventre, hvor mye mer skal disse, som er de naturlige greinene, bli podet inn i sitt eget oliventre?
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet, så dere ikke skal være kloke i deres egne øyne; delvis blindhet har skjedd for Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
9Men oliventreet sa til dem: Skulle jeg forlate alt av hva jeg har, med hvilket de ærer Gud og mennesker, for å bli konge over trærne?
10Og trærne sa til figentreet: Kom du og regjer over oss.
11Men figentreet svarte dem: Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt for å bli hersker over trærne?
12Da sa trærne til vinstokken: Kom du og regjer over oss.
13Og vinstokken sa til dem: Skulle jeg forlate min vin, som gleder Gud og mennesker, for å bli hersker over trærne?
14Da sa alle trærne til tornbusken: Kom du, og regjer over oss.
4Bli i meg, og jeg i dere. Som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, med mindre den blir i vinen; kan heller ikke dere, med mindre dere blir i meg.
5Jeg er vinen, dere er greinene: Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt; for uten meg kan dere ikke gjøre noe.
6Hvis en mann ikke blir i meg, blir han kastet ut, som en gren, og visner; og menn samler dem og kaster dem i ilden, og de blir brent.
16Hans røtter skal tørke under ham, og grener over ham skal bli kuttet av.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;
9Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
17Men den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
15Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
16Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
17Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men som om det var tåpelig i denne selvtilliten til å skryte.
18Siden mange skryter i kjødet, vil jeg også være stolt.
6Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
8Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
9Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
11Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.
2Hver gren som er i meg og ikke bærer frukt, tar han bort; og hver gren som bærer frukt, renser han, så den kan bære mer frukt.
7For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har fått? Nå, hvis du har fått det, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
15Skal øksen skryte mot ham som hogger med den? Eller skal sagene opphøye seg mot ham som løfter dem? Som om staven skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om staven skulle heve seg selv, som om den ikke var tre.
2Menneske, hva er vinplanten mer enn noe annet tre, eller enn en grein blant skogens trær?
5For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og umodne druer begynner å modnes, skal han både kutte av kvistene med beskjæringsverktøy, og ta bort og hogge ned greinene.
11Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
12Nå, hvis deres fall førte til verdens rikdom, og deres avtakelse førte til hedningenes rikdom; hvor mye mer skal deres fylde føre til?
16Men nå gleder dere dere over skrytet deres: all slik glede er syndig.
32Det skal skje før hans tid, og hans gren skal ikke blomstre.
33Han skal riste av seg sine umodne druer som vinen, og kaste bort sin blomst som oliven.
9Og nå er øksen allerede lagt til roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, vil bli hugget ned og kastet i ilden.
1En gren skal vokse frem fra Isais rot, og en knopp skal skyte ut fra røttene hans.
10Og nå er øksen allerede lagt til roten av trærne; derfor vil hvert tre uten god frukt bli hogd ned og kastet i ilden.
17Se, du er kalt jøde, og hviler i loven, og skryter av Gud,
9Og hvis det bærer frukt, fint; men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpå.
40Du skal ha oliventrær over hele kysten din, men du skal ikke bruke oljen; for olivenene dine skal falle av.
28Den som stoler på sine rikdommer, skal falle; men de rettferdige skal blomstre som en gren.