Jobs bok 41:17
Antaster (Nogen) den med Sværd, (da) bestaaer det ikke, (ei heller) Spyd, Kastegevær eller Pantser.
Antaster (Nogen) den med Sværd, (da) bestaaer det ikke, (ei heller) Spyd, Kastegevær eller Pantser.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dens Hjerte er fast som en Steen, ja fast som et Stykke af den underste (Møllesteen).
16For dens Høihed grue de Stærke; fordi den sønderbryder (Alt), rense de sig fra Synd.
22Den gjør, at det Dybe syder som en Gryde, den gjør Havet som en Salve.
23Den gjør, at Stien skinner efter den, saa man maatte holde Afgrunden for graa.
17Og før det ene nær til det andet, (at de blive) til eet Træ, og de skulle være (tilsammen) forenede i din Haand.
9(Saa er jo) bedre To end Een; thi de have en god Løn af deres Arbeide.
10Thi dersom de falde, kan den Ene opreise sin Staldbroder; men vee den, som er ene! naar han falder, er der ingen Anden til at opreise ham.
11Ogsaa, naar To ligge (sammen), da have de Varme, men hvorledes kan Een alene blive varm?
12Og om Een vilde overvælde ham, kunde To staae imod ham; og den tredobbelte Traad sønderrives ikke hasteligen.
18Den agter Jern som Straa, Kobber som raaddent Træ.
8og de To skulle være eet Kjød; saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød.
9Hvad altsaa Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
5og sagde: Derfor skal et Menneske forlade Fader og Moder og blive fast hos sin Hustru, og de To skulle blive eet Kjød?
6Saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød. Derfor, hvad Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
38naar Støvet bliver støbt til at vorde fast, og Klimperne hænge (ved hverandre)?
17Men hvo, som hænger ved Herren, er een Aand (med ham).
29Og de vare forenede i den nederste (Part), at de kunde iligemaade være fuldkommeligen (forenede) i den øverste (Part) med een Ring; saaledes gjorde han ved dem begge paa begge Hjørner.
9Deres Vinger vare sammenføiede, den ene til den anden; de vendte ikke om, naar de gik, de gik hver lige for sig.
17Paa den Tid, de optøes, da blive de borte; naar det bliver hedt, da udslettes de af deres Sted.
17De have Øren, men kunne ikke høre, og der er ingen Aande i deres Mund.
24De to skulle være forenede i den nederste (Part), og iligemaade skulle de være fuldkommeligen (forenede) i den øverste (Part) med een Ring; saaledes skal det være med dem begge, de skulle være paa begge Hjørner.
31Og den Stærke skal blive til Blaar, og hans Gjerning til en Gnist, og de skulle begge brænde tillige, og der skal Ingen være, som udslukker.
6De vilde hjælpe, den Ene den Anden, og (den Ene) sagde til den Anden: Vær frimodig.
7Og en Tømmermand bestyrkede en Guldsmed, som gjorde med Hammeren (Blikket) glat, idet han slog paa Ambolten, sigende: Det er godt til at lodde med, og han befæstede det med Søm, at det ikke skulde bevæges.
4De gjorde Axler paa den, som kunde sammenføies; den blev sammenføiet ved begge dens Ender.
3Mon to kunne gaae tilsammen, om de ikke ere eens med hverandre?
43At du saae Jernet blandet med Lerets Dynd, (er, at) de skulle (vel) blande sig formedelst Menneskets Sæd, (og dog) ikke hænge ved, det ene ved det andet, ligesom Jernet ikke kan blandes med Leret.
24Derfor skal Manden forlade sin Fader og sin Moder, og blive fast hos sin Hustru, og de skulle være til eet Kjød.
10Og han fæstede fem Gardiner tilsammen, det ene til det andet, og fæstede atter fem Gardiner tilsammen, det ene til det andet.
14(naar) den forvandles som Leer, (hvori) et Segl (trykkes), og de fremstilles som et Klædebon,
8Og et (vildt) Dyr maa gaae i (Kulen), hvor det lurer, og blive i sine Boliger.
3Der skulle fem Gardiner fæstes tilsammen, et til det andet; og (atter) fem Gardiner fæstes tilsammen, et til det andet.
21Bind dem stedse paa dit Hjerte, bind dem (tæt) om din Hals.
8Og om de blive bundne i Lænker, blive grebne med Elendigheds Strikker,
5De sagde: Kommer, og lader os udslette dem, (at de ere) ikke et Folk, og at Israels Navn skal ikke ydermere ihukommes.
8Og de skulle ikke fortrykke, den Ene den Anden, de skulle gaae, hver paa sin banede Vei, og de skulle falde over Vaaben, men ikke saares.
18Og han gjorde halvtredsindstyve Kobberhager, at føie Paulunet tilsammen, at vorde eet.
4Thi der findes ingen Baand indtil deres Død, og deres Styrke er vel ved Magt.
18Thi (det skal være) lifligt, dersom du bevarer dem i din Bug, de skulle stadfæstes tilsammen paa dine Læber.
1Davids Sang paa Trapperne. See, hvor godt og hvor lifligt er det, at Brødre boe ogsaa tilsammen.
6De have Øren, men kunne ikke høre, de have Næse, men kunne ikke lugte.
7De have Hænder, men kunne ikke føle, de have Fødder, men kunne ikke gaae, de kunne ikke tale igjennem deres Strube.
8Han binder Vandet tilsammen i sine Skyer, dog brister Skyen ikke under dem.
17Lad dem høre dig til, (ja) dig alene, og ikke de Fremmede med dig.
21Lad dem ikke vige fra dine Øine, bevar dem midt i dit Hjerte.
22Thi de ere deres Liv, som dem finde, og deres ganske Kjøds Lægedom.
9Du satte Grændse (for dem), derover skulle de ikke gaae, de skulle ikke igjen skjule Jorden.
2Hvo er kommen mig tilforn, at jeg skulde betale (ham det)? hvad der er under al Himmelen, det er mit.
20Men nu ere der vel mange Lemmer, men (kun) eet Legeme.
13Dens Been ere (som) stærkt Kobber, (ja) dens Been ere ligesom en Jernstang.