Verse 1

Ved Babylons elver satt vi oss ned, og vi gråt da vi husket Sion.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måneden, på den femte dag i måneden, mens jeg var blant de fanger ved Chebar-elven, at himmelen ble åpnet og jeg så åpenbaringer av Gud.
  • Esek 1:3 : 3 Herrens ord kom tydelig til presten Esekiel, Buzi sønn, i kaldeernes land ved Chebar-elven; og Herrens hånd hvilte over ham.
  • Esek 3:15 : 15 Deretter kom jeg til de i fangenskapet ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven. Jeg satte meg der de satt og forble forundret blant dem i syv dager.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker. 3 Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
  • Luk 19:41 : 41 Da han nærmet seg byen, så han den og gråt over den,
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i 1 260 dager, ikledd sagskind.
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 En elv strømmet ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver. 11 Den første elven kalles Pison, for den omkranser hele landet Havilah, hvor det finnes gull. 12 Og gullet i det landet er av høy kvalitet; der finnes bdellium og onyxsteinen. 13 Den andre elven heter Gihon, og den omkranser hele landet Etiopia. 14 Den tredje elven heter Hiddekel, og den renner mot øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
  • Esra 8:31 : 31 Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.' 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
  • Neh 2:3 : 3 Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen. 13 Så satte de seg ned sammen med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var svært stor.
  • Sal 42:4 : 4 Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.
  • Sal 102:9-9 : 9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikk med tårer. 10 På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg ned. 11 Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress. 12 Men du, Herre, vil vare evig, og ditt minne skal bestå for alle generasjoner. 13 Du skal reise deg og vise miskunn mot Sion, for tiden for å velsigne henne, den bestemte time, er kommet. 14 For dine tjenere opplever glede over hennes steiner og ærer hennes støv.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem og vær glade for henne, alle dere som elsker henne; gled dere med henne med en dyp fryd, alle dere som sørger over henne.
  • Jer 13:17-18 : 17 «Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.» 18 «Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres herskere vil falle, selv kronen av deres herlighet.»
  • Jer 15:17 : 17 Jeg sank ikke ned blant spotternes forsamling, og jeg frydet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du har fylt meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker. 51 Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
  • Klag 1:16 : 16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
  • Klag 2:10-11 : 10 De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden. 11 Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
  • Klag 3:48 : 48 Mine øyne flyter over som elver med tårer for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
  • Klag 3:51 : 51 Mine øyne tynger mitt hjerte for alle datterene i min by.