Verse 1

Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Busi, i Kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var der over ham.
  • Esek 3:15 : 15 Så kom jeg til de bortførte ved Tel Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hvor de satt, og ble der forbløffet blant dem i syv dager.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker. 3 Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 Og en elv gikk ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver. 11 Navnet på den første er Pison; det er den som omkranser hele landet Havila, hvor det finnes gull. 12 Og gullet fra det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein. 13 Og navnet på den andre elven er Gihon; det er den som omkranser hele landet Kusj. 14 Og navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går mot øst for Assyria. Og den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
  • Esra 8:31 : 31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.» 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
  • Neh 2:3 : 3 Og jeg sa til kongen: Må kongen leve evig. Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedres gravsteder er, ligger øde, og portene er fortært av ild?
  • Job 2:12-13 : 12 Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen. 13 Så satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
  • Sal 42:4 : 4 Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.
  • Sal 102:9-9 : 9 For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer. 10 På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg ned. 11 Mine dager er som en skygge som skrider, og jeg visner som gress. 12 Men du, Herre, skal bestå for alltid, og ditt navn skal minnes gjennom alle generasjoner. 13 Du skal reise deg og ha miskunn med Sion, for det er tid til å vise henne nåde; ja, tidspunktet er kommet. 14 For dine tjenere fryder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere med henne, alle dere som elsker henne. Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne.
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger. 18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, sett dere, for deres herlighet stiger ned, kronen på deres hode.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i spotternes forsamling, heller ikke gledet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du hadde fylt meg med forargelse.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn. 51 Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
  • Klag 1:16 : 16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
  • Klag 2:10-11 : 10 Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden. 11 Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.»
  • Klag 3:48 : 48 Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
  • Klag 3:51 : 51 Mitt øye har vondt for min sjel på grunn av alle døtrene i min by.