Salmenes bok 35:14

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg som en som sørger over sin mor.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 24:67 : 67 Isak førte henne inn i teltet til sin mor Sara, han tok Rebekka og hun ble hans kone, og han elsket henne. Isak ble trøstet etter morens død.
  • 2 Sam 1:11-12 : 11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme. 12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
  • 2 Sam 1:17-27 : 17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn: 18 (Han ba også dem lære Judas barn buesangen. Se, den er skrevet i den rettskafnes bok.) 19 Israels herlighet er drept på dine høyder: Hvordan er de mektige falt! 20 Fortell det ikke i Gat, slå det ikke opp på Askelons gater; ellers vil filistrejerenesse døtre fryde seg, de uomskårnes døtre vil juble. 21 Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje. 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake. 23 Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver. 24 Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær. 25 Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder. 26 Jeg er i fortvilelse over deg, min bror Jonatan: meget elskelig har du vært for meg; din kjærlighet overgikk kvinnelig kjærlighet. 27 Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!
  • Sal 38:6 : 6 Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.
  • Luk 19:41-42 : 41 Da han kom nær og så byen, gråt han over den. 42 Han sa: Hadde du bare visst, ja, også du, hva som gir fred, men nå er det skjult for dine øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 15Men i min motgang gledet de seg og kom sammen; ja, de foraktelige samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev i meg og sluttet ikke.

  • 6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.

  • 25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?

  • 75%

    27Mitt indre stormet og fant ingen ro: dagene med lidelse stanset meg.

    28Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.

  • 12For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.

  • 73%

    15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

    16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;

  • 73%

    20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.

    22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 20Mine venner håner meg, men mitt øye fyller seg med tårer til Gud.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 72%

    14Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.

    15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 72%

    10Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.

    11Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem.

  • 20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 11Jeg var en skam blant alle mine fiender, men mest blant mine naboer, og en frykt for mine bekjente: de som så meg ute flyktet fra meg.

  • 14Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.

  • 19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 3For jeg var min fars sønn, øm og eneste elskede i min mors øyne.

  • 71%

    13Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente er virkelig blitt fremmede for meg.

    14Mine slektninger har feilet, og mine nære venner har glemt meg.

  • 9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer,

  • 2Sannelig, jeg har roet og stille min sjel, som et avvent barn hos sin mor: min sjel er som et avvent barn.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.

  • 25Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster de sørgende.

  • 22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • 14Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 11Mine kjære og venner står langt borte fra min plage, og mine slektninger holder seg unna.

  • 20Min sjel husker dem fortsatt, og er ydmyket i meg.

  • 18(For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)

  • 7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 31Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.

  • 6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 13Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.

  • 12Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.

  • 16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.

  • 10Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 1Å, om du var som min bror, som hadde diet min mors bryster! Da ville jeg finne deg ute og kysse deg, og ingen ville forakte meg.