Salmenes bok 55:6

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og jeg sa, Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg fly vekk og finne ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 12:14 : 14 Og kvinnen fikk to vinger som den store ørns, slik at hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir næret en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
  • Sal 11:1 : 1 Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt som en fugl til fjells?
  • Sal 139:9 : 9 Hvis jeg tar morgenrødens vinger og bosetter meg ved havets ytterste grense,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    7Se, da ville jeg dra langt bort og bo i ødemarken. Selah.

    8Jeg ville skynde meg å slippe unna fra den ville stormen og uværet.

  • 76%

    14Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.

    15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 75%

    4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.

    5Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.

  • 1Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig; for min sjel stoler på deg. Ja, i skyggen av dine vinger vil jeg søke tilflukt, til disse ulykkene har passert.

  • 1Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt som en fugl til fjells?

  • 9Hvis jeg tar morgenrødens vinger og bosetter meg ved havets ytterste grense,

  • 73%

    6Jeg er som en pelikan i ødemarken, jeg er som en ugle i ørkenen.

    7Jeg våker, og er som en ensom spurv på taket.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 7For du har vært min hjelp, derfor vil jeg fryde meg i skyggen av dine vinger.

  • Job 6:8-9
    2 vers
    71%

    8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9Ja, at Gud ville behage å knuse meg; at han ville slippe hånden løs og kutte meg av!

  • 71%

    5Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg bor i teltene til Kedar!

    6Min sjel har lenge bodd med ham som hater fred.

  • 7Hvor skal jeg gå bort fra din ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær?

  • 13Selv om dere har ligget blant askene, skal dere bli som duen med sine vinger dekket av sølv, og hennes fjær med gull.

  • 4Jeg vil bo i ditt telt for alltid; jeg vil søke tilflukt under dine vinger. Sela.

  • 8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine vinduer?

  • 13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!

  • 70%

    26De forsvinner som raske skip: som ørnen som haster til byttet.

    27Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:

  • 3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!

  • 69%

    18Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

    19Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.

    20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 13For nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt, jeg kunne ha sovet: da ville jeg vært i fred,

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

  • 26Flyr høken ved din visdom, og strekker sine vinger mot sør?

  • 23Jeg er borte som skyggen når den forsvinner; jeg er vaklende som en gresshoppe.

  • 6Jeg er utslitt av klage; hele natten fyller jeg min seng med tårer, jeg dynker mitt leie med gråt.

  • 13Når jeg sier: Mitt leie skal trøste meg, min seng skal lindre min klage;

  • 8Som en fugl som driver bort fra sitt rede, slik er en mann som driver bort fra sitt hjem.

  • 10Han red på en kjerub, og fløy; ja, han svevde på vindens vinger.

  • 28Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning.

  • 2Sannelig, jeg har roet og stille min sjel, som et avvent barn hos sin mor: min sjel er som et avvent barn.

  • 52Mine fiender har jaget meg som en fugl, uten grunn.

  • 18Da sa jeg: Jeg skal dø i min trygghet, og jeg skal forlenge mine dager som sanden.

  • 22Du løfter meg opp til vinden; du får meg til å ri på den, og oppløser mitt vesen.

  • 7Vår sjel har sluppet unna som en fugl fra fuglefangerens snare: snaren er brutt, og vi har unnsluppet.

  • 15Redsler vender seg mot meg: de jager min sjel som vinden, og min velferd forsvinner som en sky.

  • 7Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! Derfor tar menneskenes barn sin tilflukt under dine vinges skygge.

  • 28Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.

  • 4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens første lys.

  • 13Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 16Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.

  • 6Mine dager er raskere enn en veverskyttel, og de går uten håp.