Salmenes bok 139:16

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en eneste av dem var kommet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 56:8 : 8 På grunn av deres ondskap, unnslippes de; i din vrede, Gud, styrt dem ned blant folkene.
  • Mal 3:16 : 16 Da talte de som fryktet Herren med hverandre, og Herren lyttet og hørte. En minnebok ble skrevet for hans åsyn for dem som frykter Herren og som ærer hans navn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12så er mørket ikke mørkt for deg, natten lyser som dagen, for mørket er som lyset for deg.

    13For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.

    14Jeg takker deg fordi jeg er underfullt laget; underfulle er dine verk, og min sjel vet det så vel.

    15Mine bein var ikke gjemt for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.

  • 80%

    17Og for meg, hvor dyrebare er dine tanker, Gud, hvor stor er summen av dem!

    18Hvis jeg skulle telle dem, skulle de være flere enn sand; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.

  • 8Dine hender har formet meg og skapt meg, likevel elsker du å knuse meg.

  • 75%

    1Herre, du har ransaket meg og du kjenner meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg. Langt borte fra forstår du mine tanker.

    3Du gransker min sti og min hvile, og du er fortrolig med alle mine veier.

    4Før et ord er på min tunge, se, Herre, så kjenner du det helt.

    5Bakfra og forfra omslutter du meg, og du legger din hånd på meg.

    6Kunnskapen er for underfull for meg, den er for høy — jeg makter den ikke.

    7Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt ansikt?

    8Hvis jeg stiger opp til himmelen, så er du der; hvis jeg setter min seng i dødsriket, se, så er du der.

  • 5Før jeg dannet deg i morslivet, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkeslagene.

  • 15Har ikke han som har skapt meg i mors liv, også skapt dem? Har ikke den samme Gud formet oss i mors liv?

  • 8På grunn av deres ondskap, unnslippes de; i din vrede, Gud, styrt dem ned blant folkene.

  • 72%

    5For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid for meg.

    6Mot deg alene har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, for at du skal vise deg rettferdig i dine ord og ren i din dom.

  • 16Se, jeg har tegnet deg på mine hender, dine murer står alltid for meg.

  • 72%

    9Sett din sak hos Herren! La ham redde ham, la ham utfri ham, siden han har behag i ham!

    10For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.

  • 16Eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært til; som barn som aldri så lyset.

  • 6På deg har jeg støttet meg fra mors liv, fra min mors skjød. Du er min beskytter, alltid er du min lovsang.

  • 16For nå teller du mine skritt, men du vil ikke holde vakt over min synd.

  • 11Du kledde meg med hud og kjøtt, og vevde meg sammen av knokler og sener.

  • 3Fra små barns og spedbarns munn grunnla du styrke, for å stoppe dine fiender, for å gjøre ende på motstanderne.

  • 10selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.

  • 17For mine øyne er på alle deres veier; de er ikke skjult for meg, og deres synd er ikke skjult for mine øyne.

  • 70%

    26Etter at huden min er ødelagt, skal jeg i mitt kjød se Gud.

    27Jeg skal se ham for meg selv, og mine øyne skal se, ikke en annens. Mitt indre fortæres av lengsel.

  • 8Nei, du har ikke hørt, du har ikke visst, heller ikke fra før har dine ører vært åpne, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har blitt kalt en overtreder fra mors liv.

  • 70%

    25Før fjellene var nedsenket, før høydene, ble jeg født.

    26Jeg var der før han hadde skapt jorden med sine marker, og jordens første støvkorn.

  • 5Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.

  • 3Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte. Ta dem bort som sauer til slakting og forbered dem til dødens dag.

  • 18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg kunne ha dødd uten å bli sett.

  • 17For hvorfor ble jeg ikke drept i mors liv, så min mor ble min grav og hennes liv et evig foster?

  • 5Hvis menneskets dager er fastsatt, og antallet på dets måneder er hos deg, har du satt grenser for det som det ikke kan overskride.

  • 3Jeg utøser min klage for hans ansikt, jeg forteller ham om min nød.

  • 7Mitt øye er blitt svakt av sorg, og alle mine lemmer ligner skygger.

  • 13Men dette har du skjult i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.

  • 10For den lukket ikke dørene til min mors liv, eller skjulte sorgen for mine øyne.

  • 27Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier; du gransker fotens røtter.