1 Kongebok 19:4
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
Selv gikk han en dagsreise ut i odemarken. Han kom og satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta mitt liv, HERRE, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'
Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han gikk selv en dags reise inn i ørkenen og kom og satte seg ned under et enebærtre; og han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok; nå, O HERRE, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han vandret imidlertid en dagsreise inn i ørkenen, og kom til et sted hvor han satte seg under et enbusktre. Der ba han om å få dø og sa: «Nok er nok; nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han dro en dagsreise ut i ørkenen og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø, og sa: «Det er nok nå, Herre. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
He went a day's journey into the wilderness. He came to a broom tree, sat under it, and prayed that he might die. 'Enough, LORD,' he said. 'Take my life, for I am no better than my ancestors.'
Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Og han gik selv i Ørken en Dags Reise, og kom og satte sig under et Enebærtræ; og han bad, at hans Sjæl maatte døe, og sagde: Det er nok, tag nu min Sjæl, Herre! thi jeg er ikke bedre end mine Fædre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og satte seg under en gyvelbusk. Der ba han om å få dø og sa: Nå er det nok, HERRE. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree, and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O LORD, take away my life, for I am not better than my ancestors.
Men han selv gikk en dagsreise inn i ødemarken, og satte seg under en gyvelbusk, og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok; nå, Herre, ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine."
Men selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.'
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø og sa: Det er nok; ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
But he him selfe wente a daies iourney in to ye wyldernes, & came in, & sat him downe vnder a Iuniper tre, & wy?shed vnto his soule yt he mighte dye, & sayde: It is now ynough LORDE, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sate downe vnder a iuniper tree, and desired that he might die, and sayde, It is now ynough: O Lord, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he him selfe went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sat downe vnder a Iuniper tree, and desired for his soule that he might dye, and sayde: It is nowe enough O Lorde, take my soule, for I am not better then my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I [am] not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers.
and he himself hath gone into the wilderness a day's Journey, and cometh and sitteth under a certain retem-tree, and desireth his soul to die, and saith, `Enough, now, O Jehovah, take my soul, for I `am' not better than my fathers.'
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
While he himself went a day's journey into the waste land, and took a seat under a broom-plant, desiring for himself only death; for he said, It is enough: now, O Lord, take away my life, for I am no better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, "It is enough. Now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers."
while he went a day’s journey into the wilderness. He went and sat down under a shrub and asked the LORD to take his life:“I’ve had enough! Now, O LORD, take my life. After all, I’m no better than my ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Mens han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Da han så opp, fikk han se en brødkake bakt på glørne og en krukke med vann ved hodegjerdet. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
3Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
3Så, Herre, ber jeg deg nå: Ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
8Da solen steg opp, sendte Gud en brennhet østavind; solen brant Jona i hodet, så han segnet om. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
14Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
19Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
3Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø. Og Elia gikk.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
14Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.
7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,
17Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
4Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!
2Da kom Herrens ord til ham:
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
17De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.