2 Krønikebok 32:31
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da sendemennene fra Babels høvdinger ble sendt til ham for å spørre om det underfulle tegnet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å få vite alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromhetsgjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle tapre krigere, ledere og høvdinger i leiren til Assyrias konge. Han måtte vende tilbake i skam til sitt land. Da han kom inn i sin guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham der med sverd.
22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, Assyrias konge, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem og vernet dem på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostelige gaver til Hiskia, Judas konge, og etter dette ble han opphøyet i øynene på alle folkene.
24I de dagene ble Hiskia syk til døden. Han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Hiskia fikk stor rikdom og ære. Han gjorde seg skattkamre for sølv og gull og dyrebare steiner, for velluktende krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølv og gull, krydder og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det fantes ikke noe i huset hans eller i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia svarte: Fra et land langt borte er de kommet til meg, fra Babylon.
4Han sa: Hva så de i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det var ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd?
14Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
21I alt arbeidet han tok fatt på i tjenesten for Guds hus og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lyktes.
30Det var Hiskia som stengte utløpet av det øvre Gihon-vannet og ledet det rett ned, vestover, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han tok seg til.
12På den tiden sendte Merodak-Bal’adan, sønn av Bal’adan, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele skattkammeret sitt: sølvet og gullet, krydderne og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i hans skattkamre. Det var ikke den ting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra til deg? Hiskia svarte: De er kommet fra et fjernt land, fra Babylon.
15Han sa: Hva fikk de se i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, fikk de se. Det var ikke noe jeg ikke viste dem i mine skattkamre.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
1Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem.
2Hiskia så at Sankerib var kommet og at han hadde satt seg fore å føre krig mot Jerusalem.
3Han rådførte seg med sine fyrster og sine mektige menn om å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
4Før Jesaja var kommet ut i den midtre forgården, kom Herrens ord til ham:
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
19Da sa Hiskia til Jesaja: Det er godt det ordet fra Herren som du har talt. Og han sa: Ja, bare det blir fred og trygghet i mine dager.
26Det som ellers er å fortelle om ham og hele hans ferd, den første og den siste, står skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
8Hiskia sa til Jesaja: Det var godt det ordet fra Herren som du har talt. For det skal være fred og trygghet i mine dager.
15Og Hiskia ba til Herren og sa: