2 Korinterbrev 7:5

Norsk lingvistic Aug 2025

For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:25 : 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding.
  • 2 Kor 2:13 : 13 fant jeg likevel ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd. 9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne. 10 Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 11:23-30 : 23 Er de Kristi tjenere?—jeg taler som en gal—jeg er det enda mer: i arbeid langt mer, i slag over all måte, i fengsler langt oftere, ofte i dødsfarer. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått 39 piskeslag. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd; et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær. 28 I tillegg til alt det andre, det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg? 30 Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
  • 2 Kor 12:20-21 : 20 For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik jeg vil, og at jeg selv skal bli funnet av dere slik dere ikke vil: at det kanskje er stridigheter, misunnelse, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden. 21 Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud gjøre meg ydmyk blant dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet og hor og utskeielse som de har gjort.
  • Gal 4:11 : 11 Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
  • Gal 4:19-20 : 19 Mine kjære barn, som jeg igjen må føde med smerte inntil Kristus tar form i dere, 20 jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne forandre tonen min; for jeg er i villrede med dere.
  • 1 Tess 3:5 : 5 Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
  • 1 Mos 8:9 : 9 Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
  • Job 18:11 : 11 Fra alle kanter skremmer redsler ham; de jager ham i hælene.
  • Jes 33:12 : 12 Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
  • Jer 6:25 : 25 Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.
  • Jer 8:18 : 18 Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.
  • Jer 20:10 : 10 For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»
  • Jer 45:3 : 3 Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke.
  • Matt 11:28-30 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for sjelene deres. 30 For mitt åk er godt, og min byrde er lett.
  • Apg 20:1 : 1 Da uroen hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene; han tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
  • 1 Kor 15:31 : 31 Jeg dør hver dag. Så sant som den ros jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre.
  • 1 Kor 16:5 : 5 Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg drar gjennom Makedonia.
  • 2 Kor 1:16-17 : 16 og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea. 17 Var jeg da lettsindig da jeg planla dette? Eller legger jeg planer etter menneskelige vurderinger, så det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?
  • 2 Kor 2:3 : 3 Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
  • 2 Kor 2:9 : 9 Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.

  • 75%

    7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.

    8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.

    9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.

  • 7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.

  • 75%

    4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.

    5For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus.

    6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.

    7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.

    9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.

  • 13fant jeg likevel ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.

  • 13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.

  • 73%

    1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.

    2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.

  • 71%

    6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.

    7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.

  • 71%

    1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.

    2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,

    3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.

    4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.

    5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.

  • 3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.

  • 11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.

  • 71%

    4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød og i vanskeligheter,

    5i slag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;

  • 70%

    6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:

    7(for vi lever i tro, ikke ved syn).

    8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.

  • 70%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær.

    28I tillegg til alt det andre, det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene.

  • 70%

    2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.

    3For selv om vi ferdes som mennesker, fører vi ikke krig på menneskelig vis.

  • 30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.

  • 4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.

  • 20For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik jeg vil, og at jeg selv skal bli funnet av dere slik dere ikke vil: at det kanskje er stridigheter, misunnelse, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.

  • 69%

    15Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

    16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.

  • 28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.

  • 4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.

  • 8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.

  • 35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?

  • 13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

  • 17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.

  • 10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.

  • 14Og de fleste av søsknene i Herren har, styrket av mine lenker, fått desto større frimodighet til å tale ordet uten frykt.

  • 5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.

  • 5De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.

  • 7For Gud ga oss ikke en ånd av feighet, men av kraft, kjærlighet og sindighet.