5 Mosebok 33:8
Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste, ham som du prøvde ved Massa og trettet med ved Meribas vann.
Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste, ham som du prøvde ved Massa og trettet med ved Meribas vann.
Om Levi sa han: La dine Urim og Tummim være hos din hellige, ham som du prøvde ved Massa, og som du hadde strid med ved Meriba-vannet.
Om Levi sa han: Dine Tummim og dine Urim til din trofaste mann, som du satte på prøve ved Massa, og som du førte sak med ved Meribas vann.
Og om Levi sa han: Dine tummim og urim tilhører din fromme mann, som du prøvde ved Massa og stred med ved Meribas vann.
Om Levi sa han: 'Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste tjener, som du satte på prøve ved Massa og utfordret ved Meribas vann.'
Og om Levi sa han: La dine Tummim og Urim være med din hellige, som du prøvde ved Massah, og som du satte på prøve ved Meribas vann.
Og av Levi sa han: La dine Thummim og Urim være med din hellige, som du satte på prøve ved Massah, og som du stridte ved vanndammene i Meribah.
Om Levi sa han: Dine Thummim og Urim tilhører din fromme, som du prøvde ved Massa, med hvem du kjempet ved Meribas vann.
Til Levi sa han: Til din sannhetsdom og lysovn, til din hellige mann som du prøvde ved Massa. Du grål på liv ved Meribas vann.
Om Levi sa han: Måtte dine Thummim og dine Urim være med din hellige, som du satte på prøve ved Massah, og som du stridde med ved Meribas vann.
Om Levi sa han: La dine Thummim og dine Urim være med din hellige, den du prøvde ved Massah og med hvem du stritt ved Meribahs vanner.
Om Levi sa han: Måtte dine Thummim og dine Urim være med din hellige, som du satte på prøve ved Massah, og som du stridde med ved Meribas vann.
For Levi sa han: Dine Tummin og dine Urim være hos din fromme mann, som du prøvde ved Massah, og du kjempet ved Meribas vann.
Of Levi he said: 'Your Thummim and Urim belong to Your faithful one, whom You tested at Massah and contended with at the waters of Meribah.
Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste mann, som du prøvde ved Massa; du stridde med ham ved Meribas vann.
Og han sagde til Levi: Dine Thummim og dine Urim høre din fromme Mand til, hvilken du fristede i Massa, med hvilken du kivede ved Meriba Vand,
And of Levi he said, Let thy Thummim and thy Urim be with thy holy one, whom thou didst prove at Massah, and with whom thou didst strive at the waters of Meribah;
Og om Levi sa han: La din Tummim og din Urim være med den hellige, som du prøvde ved Massa, og som du stridet med ved Meribas vann.
And of Levi he said, Let your Thummim and your Urim be with your holy one, whom you tried at Massah, and with whom you contended at the waters of Meribah;
And of Levi he said, Let thy Thummim and thy Urim be with thy holy one, whom thou didst prove at Massah, and with whom thou didst strive at the waters of Meribah;
Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim er hos din fromme, som du prøvde ved Massa, med hvem du stridde ved Meribas vann.
For Levi sa han: Dine Thummim og Urim tilhører din fromme, som du prøvde i Massah og kjempet med ved Meribas vann.
Og om Levi sa han: Dine Thummim og dine Urim er med din gudfryktige, som du prøvde ved Massah, og som du kjempet med ved Meribas vann;
Om Levi sa han, Gi dine Tummim til Levi og la Urim være med din kjære, som du satte på prøve ved Massah, med hvem du var vred ved Meribas vann;
And vnto Leui he sayed: thy perfectnesse ad thi light be after thy mercyfull ma who thou temptest at Masa ad with whom thou striuedst at the waters of strife.
And vnto Leui he sayde: Thy perfectnes and yi lighte be acordinge vnto the man of thy mercy, who thou hast tempted at Massa, whan ye stroue by the water of stryfe.
And of Leui he said, Let thy Thummim and thine Vrim be with thine Holy one, whome thou diddest proue in Massah, and didst cause him to striue at the waters of Meribah.
And vnto Leui he sayde: Thumim and Urim shalbe with thee, and with euery one that is godly in thee: Thou dyddest proue hym also in the temptation, & striuedst with hym at the waters of stryfe.
¶ And of Levi he said, [Let] thy Thummim and thy Urim [be] with thy holy one, whom thou didst prove at Massah, [and with] whom thou didst strive at the waters of Meribah;
Of Levi he said, Your Thummim and your Urim are with your godly one, Whom you did prove at Massah, With whom you did strive at the waters of Meribah;
And of Levi he said: -- Thy Thummim and thy Urim `are' for thy pious one, Whom Thou hast tried in Massah, Thou dost strive with Him at the waters of Meribah;
And of Levi he said, Thy Thummim and thy Urim are with thy godly one, Whom thou didst prove at Massah, With whom thou didst strive at the waters of Meribah;
And of Levi he said, Thy Thummim and thy Urim are with thy godly one, Whom thou didst prove at Massah, With whom thou didst strive at the waters of Meribah;
And of Levi he said, Give your Thummim to Levi and let the Urim be with your loved one, whom you put to the test at Massah, with whom you were angry at the waters of Meribah;
Of Levi he said, "Your Thummim and your Urim are with your godly one, whom you proved at Massah, with whom you strove at the waters of Meribah;
Blessing on Levi Of Levi he said: Your Thummim and Urim belong to your godly one, whose authority you challenged at Massah, and with whom you argued at the waters of Meribah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8På den tiden skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste, stå framfor Herren for å tjene ham og velsigne i hans navn, til denne dag.
9Derfor fikk Levi ikke del og arv sammen med sine brødre; Herren er hans arv, slik Herren din Gud har lovet ham.
10Jeg ble stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han; vær en hjelp mot hans fiender.
30I bryststykket til dom skal du legge Urim og Tummim; de skal være på Arons hjerte når han går inn for Herren. Slik skal Aron alltid bære israelittenes dom på hjertet for Herren.
2Ta også med deg dine brødre av Levi stamme, din fars stamme. La dem komme nær deg; de skal slutte seg til deg og tjene deg. Men du og sønnene dine hos deg skal stå foran telthelligdommen.
9Han sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke av. For de holdt ditt ord og voktet din pakt.
10Han lot deg, sammen med alle dine brødre, Levis sønner, komme nær; og nå vil dere også ha prestedømmet!
4Da skal dere kjenne at jeg har sendt dette budet til dere, for at min pakt med Levi skal bestå, sier Herren over hærskarene.
48Herren talte til Moses og sa:
49Bare Levis stamme skal du ikke telle, og du skal ikke ta deres sum blant israelittene.
50Du skal sette levittene over vitnesbyrdets telt og over alt dets utstyr og alt som hører det til. De skal bære vitnesbyrdets telt og alt dets utstyr, de skal betjene det, og de skal slå leir rundt teltet.
8Han satte bryststykket på ham og la Urim og Tummim i bryststykket.
13Dette er Meribas vann; der gikk israelittene i rette med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»
20Levis hus, velsign Herren! Dere som frykter Herren, velsign Herren!
11Levis sønner: Gershon, Kehat og Merari.
8Moses sa til Kora: Hør nå, Levis sønner!
33Men levittenes stamme gav ikke Moses noen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.
6Før Levis stamme nær, og still dem fram for Aron, presten, så de kan tjene ham.
5Da skal prestene, levittene, tre fram; for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene ham og til å velsigne i Herrens navn, og etter deres ord skal hver tvist og hver voldssak bli avgjort.
14Slik skal du skille levittene ut fra israelittene, og levittene skal tilhøre meg.
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
15Da talte Moses til Herren:
11Herren talte til Moses og sa:
6Se, jeg har tatt levittene, deres brødre, ut fra israelittene og gitt dem til dere som en gave til Herren, for å gjøre tjeneste ved telthelligdommen.
11Velsign, Herre, hans kraft, ta vel imot gjerningen av hans hender! Knus lendene på dem som reiser seg mot ham, og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer.
15Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
1Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
26stilte Moses seg i porten til leiren og sa: «Hvem er for Herren? Kom til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg om ham.
27Den levitten som bor i byene dine, må du ikke forsømme; for han har verken del eller arv sammen med deg.
5For ham har Herren din Gud valgt ut av alle stammene dine til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans, alle dager.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
25bød Moses levittene, de som bar Herrens paktark, og sa:
27Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
29Da sa Moses: «I dag har dere viet dere til Herren, hver mot sin sønn og sin bror, for at han i dag skal gi dere velsignelse.»
8Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
4Eleasar presten tok bronseildpannene som de som var blitt brent, hadde båret fram, og de hamret dem ut til kledning på alteret.
14Bare levittenes stamme fikk ikke noen arv; Herrens offergaver, Israels Guds, er hans arv, slik han hadde sagt til ham.
16Og disse satte David over sangtjenesten i HERRENS hus, etter at arken hadde fått hvile.
12Disse skal stå på fjellet Garisim for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Isakar, Josef og Benjamin.
1Og Herren talte til Moses og sa:
7Jeg løftet byrden av hans skulder, hans hender slapp bære kurven.