Esekiel 34:24
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, HERREN, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, HERREN, har talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David en prins blant dem; jeg, Herren, har sagt det.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være en leder blant dem; dette har jeg, Herren, talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
I, the LORD, will be their God, and My servant David will be a prince among them. I, the LORD, have spoken.
Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, jeg vil være deres Gud, men min Tjener David (skal være) en Fyrste midt iblandt dem; jeg, Herren, jeg haver talet det.
And I the LORD will be their God, and my servant David a prince among them; I the LORD have spoken it.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem; jeg, Herren, har talt.
And I the LORD will be their God, and my servant David a prince among them; I the LORD have spoken it.
And I the LORD will be their God, and my servant David a prince among them; I the LORD have spoken it.
Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem; jeg, Herren, har talt det.
Og Jeg, Herren, skal være deres Gud, og Min tjener David skal være prins blant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem; jeg, Herren, har talt.
Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være deres fyrste. Jeg, Herren, har talt.
I the LORDE wil be their God, and my seruaunt Dauid shal be their prince: Euen I the LORDE haue spoken it.
And I the Lord will be their God, and my seruant Dauid shalbe the prince amog them. I the Lord haue spoken it.
And I the Lorde wyll be their God, and my seruaunt Dauid shalbe their prince: euen I the Lorde haue spoken it.
And I the LORD will be their God, and my servant David a prince among them; I the LORD have spoken [it].
I, Yahweh, will be their God, and my servant David prince among them; I, Yahweh, have spoken it.
And I, Jehovah, I am their God, And My servant David prince in their midst, I, Jehovah, have spoken.
And I, Jehovah, will be their God, and my servant David prince among them; I, Jehovah, have spoken it.
And I, Jehovah, will be their God, and my servant David prince among them; I, Jehovah, have spoken it.
And I the Lord will be their God and my servant David their ruler; I the Lord have said it.
I, Yahweh, will be their God, and my servant David prince among them; I, Yahweh, have spoken it.
I, the LORD, will be their God, and my servant David will be prince among them; I, the LORD, have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22vil jeg frelse flokken min, så den ikke lenger blir rov. Jeg vil dømme mellom sau og sau.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem.
22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer deles i to riker.
23De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine motbydelige ting og med alle sine overtredelser. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.
26Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil la dem bo der og gjøre dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid.
27Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
9De skal tjene Herren sin Gud og David, sin konge, som jeg vil reise opp for dem.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
25Jeg vil slutte en fredspakt med dem og gjøre ende på villdyrene i landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.
30Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud.
31Dere er min flokk, sauene på beitet mitt; mennesker er dere. Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen skal mangle, sier Herren.
5Se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar en rettferdig spire vokse fram for David. Han skal være konge og herske, handle klokt og gjøre rett og rettferd i landet.
45Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud.
46De skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av landet Egypt for å bo midt iblant dem. Jeg er Herren deres Gud.
38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
15Jeg vil selv gjete min flokk og la dem hvile, sier Herren Gud.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
21Hans fyrste skal være en av hans egne, hans hersker skal komme fra hans midte. Jeg vil la ham komme nær, og han skal tre fram for meg. For hvem er han som våger å binde sitt hjerte til å nærme seg meg? sier Herren.
22Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
20Den gang talte du i et syn til dine trofaste og sa: Jeg har gitt hjelp til en mektig, jeg har opphøyet en utvalgt mann av folket.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.
7Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, for de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.
3For jeg har sagt: Miskunn blir bygd for evig; du grunnfester din trofasthet i himmelen.
17Der lar jeg et horn spire fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
36Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
20Den dagen skal det skje: Jeg kaller min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
21Jeg vil kle ham i kjortelen din, spenne beltet ditt om ham og legge din myndighet i hans hånd. Han skal være en far for dem som bor i Jerusalem og for Judas hus.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
20Slik skal de følge mine forskrifter, holde mine lover og gjøre etter dem. Da skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
8Jeg fører dem hjem, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i troskap og rettferd.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
28Dere skal bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
21da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.
1Herrens ord kom til meg:
2Herrens ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.