Galaterbrevet 3:16
Løftene ble sagt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til dine ætter», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og det er Kristus.
Løftene ble sagt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til dine ætter», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og det er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: og til din ætt, som er Kristus.
Nå er løftene gitt til Abraham og hans etterkommere. Han sier ikke: «Og til etterkommerne,» som om det var flere, men som om det var én: «Og til ditt avkom,» som er Kristus.
Men til Abraham ble løftene gitt, og til hans etterkommere. Det står ikke: 'Og til etterkommerne,' som om det gjelder mange; men det står: 'Og til ditt etterkomme,' som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt; det sies ikke: og til ættene, som om mange, men som én: og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke: Og til ættene, som om det gjelder mange, men som én: Og til din ætt, som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'Og til etterslekt, som er mange', men som om det kun var én: 'Og til din ætt, som er Kristus.'
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
Now to Abraham the promises were spoken, and to his seed. It does not say, 'and to seeds,' as if referring to many, but, 'and to your seed,' meaning one, who is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
Men Forjættelserne ere tilsagte Abraham og hans Afkom; der siges ikke: og Afkommene, som om Mange, men som om Een: og din Afkom, hvilken er Christus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til ættene, som om det var mange, men som om én: Og til din ætt, som er Kristus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He does not say, 'And to seeds,' as of many, but as of one, 'And to your seed,' which is Christ.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke "og ættene," som om det var mange, men som om det var én: "og din ætt," som er Kristus.
Løftene ble uttalt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene», som om mange, men som av én: «Og til din ætt,» som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke 'til ætter' som om mange, men som én: og 'til din ætt', det vil si Kristus.
Løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Det står ikke 'og til dine ættlinger', som om mange, men som én: 'og til din ætt', som er Kristus.
To Abraham and his seed were the promises made. He sayth not in the seedes as in many: but in thy sede as in one which is Christ.
To Abraham and his sede were the promyses made. He sayeth not: In the sedes, as in many, but in thy sede, as in one, which is Christ.
Nowe to Abraham and his seede were the promises made. Hee saith not, And to the seedes, as speaking of many: but, And to thy seede, as of one, which is Christ.
To Abraham and his seede were the promises made. He sayth not to the seedes, as of many: but to thy seede, as of one, which is Christe.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
and to Abraham were the promises spoken, and to his seed; He doth not say, `And to seeds,' as of many, but as of one, `And to thy seed,' which is Christ;
Now to Abraham were the promises spoken, and to his seed. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now to Abraham were the promises spoken, and to his seed. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now to Abraham were the undertakings given, and to his seed. He says not, And to seeds, as of a great number; but as of one, he says, And to your seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his descendant. Scripture does not say,“and to the descendants,” referring to many, but“and to your descendant,” referring to one, who is Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, opphever ingen eller legger noe til.
25Dere er profetenes barn og hører til den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
18For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
19Hva så med loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt; den ble ordnet ved engler og overgitt i en mellommanns hånd.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om at han skulle være arving til verden kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
7og heller ikke er alle barn fordi de er Abrahams ætt; men det står: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.
18Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du var lydig mot meg.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.
7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.
8Jeg vil gi deg og dine etterkommere etter deg landet der du bor som fremmed, hele landet Kanaan, til evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.
10Dette er min pakt som dere skal holde mellom meg og dere og dine etterkommere etter deg: Hver av hankjønn hos dere skal omskjæres.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg.
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.
15For hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for all framtid.
16Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv. Hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt bli talt.
3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
5Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
28Dere, brødre, er, som Isak, barn av løftet.
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
13Også slavekvinnenens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din sønn.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
23Av hans ætt har Gud etter sitt løfte reist fram for Israel en frelser, Jesus.
14Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.
18Han håpet mot håp og trodde, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt bli."
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter naturens orden, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
6Men han som ikke er ført inn i deres ættetavle, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
12Landet som jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg. Og til dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
73den ed han svor vår far Abraham: å gi oss