Jobs bok 19:24
med jernpenn og bly, hogget i fjellet for alltid!
med jernpenn og bly, hogget i fjellet for alltid!
Om de ble inngravert med jernstift og bly i klippen for alltid!
ja, med jernstift og bly, for alltid hugget i fjellet!
At de med jerngriffel og bly ble hugget inn i klippen for alltid!
med en jernpenn og med bly, risset i stein for alltid.
At de var risset med en jernpenn og bly, i steinen for alltid!
At de ble risset inn med en jernpen og bly i fjell for alltid!
Om de kunne bli hugget ut med jernstift og med bly i stein for alltid!
Med jernstift og bly, for alltid risset inn på stein!
At de ble risset inn med jernpenn og bly i stein for alltid!
At de ble risset med en jernpenn og fast innhæftet i steinen for alltid!
At de ble risset inn med jernpenn og bly i stein for alltid!
Med jernpenn og bly, for evig hugget inn i berget.
That with an iron stylus and lead they were engraved in the rock forever!
med en jernpenn og med bly, for evig hugget inn i fjellet.
Gid de kunde udhugges med en Jernstiil og med Bly i en Klippe til evig (Tid)!
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
At de var inngravert med en jernpenn og bly i klippen for alltid!
That they were engraved with an iron pen and lead in the rock forever!
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
med en jernstift og bly, at de var hugget inn i fjellet for evig!
Med en jernpenn og bly, for alltid hugget inn i en stein.
At de med en jernpenn og bly Ble risset inn i fjellet for alltid!
Og med et jernriss og bly bli hugget inn i fjellet for alltid!
wolde God they were graue wt an yron pene in leade or in stone.
And grauen with an yron pen in lead, or in stone for euer!
And grauen with an iron penne in leade, or in stone, to continue.
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
That with an iron pen and lead They were engraved in the rock forever!
With a pen of iron and lead -- For ever in a rock they may be hewn.
That with an iron pen and lead They were graven in the rock for ever!
That with an iron pen and lead They were graven in the rock for ever!
And with an iron pen and lead be cut into the rock for ever!
That with an iron pen and lead they were engraved in the rock forever!
that with an iron chisel and with lead they were engraved in a rock forever!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Å, om bare mine ord ble skrevet! Å, om de ble ført inn i en bok,
8Gå nå og skriv dette på en tavle for dem, og innfør det i en bokrull, så det kan være for en kommende dag, som et vitnesbyrd til evig tid.
1Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med diamantspiss; den er inngravert på tavlen av deres hjerter og på hornene på deres altere.
2Jern tas ut av jorden, og stein smeltes til kobber.
25Men jeg vet at min gjenløser lever; som den siste skal han stå fram over støvet.
17Min overtredelse ville være forseglet i en pung, og min skyld ville du dekke over.
18Men et fjell som faller, smuldrer, og en klippe flyttes fra sitt sted.
19Steiner slites ned av vann, strømmen skyller jordens muld bort, og menneskets håp gjør du til intet.
9Han rekker hånden ut mot flint; han velter fjell fra røttene.
10I klippene sprenger han kanaler, og hans øye ser alt som er dyrebart.
2Å, om min harme ble veid, og min ulykke lagt på vektskålene sammen med den!
3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble mine ord forhastede.
23Han får dypet til å koke som en gryte; havet gjør han som en gryte med salve.
24Etter ham blir sporet lyst; dypet synes å få grått hår.
3Plogmenn pløyde på ryggen min og dro dype furer.
26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg arve min ungdoms skyld.
27Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
6I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper.
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
14Den forvandles som leire under et segl, og alt trer fram som i en drakt.
18Beinene hans er rør av bronse, knoklene som stenger av jern.
34Er ikke dette lagret hos meg, forseglet i mine skattkamre?
8De står fast for alltid og til evig tid, gjort i trofasthet og rett.
53De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg.
18De plaget hans føtter med lenker, han ble lagt i jern.
4Du som river deg selv i stykker i ditt raseri, skal jorden for din skyld bli forlatt, og skal klippen flyttes fra sitt sted?
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
28Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd.
11Som en steinskjærers seglskrift skal du gravere de to steinene med navnene på Israels sønner. Du skal lage dem med gullfatninger rundt.
6Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?
8Men om de bindes med lenker og fanges i nødens bånd,
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
8binde deres konger med lenker, deres stormenn med jernbånd,
18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.
5Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller; den skal aldri i evighet rokkes.
6da jeg vasket mine skritt i fløte, og klippen lot strømmer av olje renne for meg.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
10da jeg fastsatte min grense for det og satte bommer og dører
9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!
21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,
16Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg.
16De ble rykket bort før tiden, en flom strømmet over grunnvollen deres.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
20Du vil sannelig huske det, og min sjel synker sammen i meg.