Jobs bok 29:8
Unge menn så meg og trakk seg tilbake; de gamle reiste seg og ble stående.
Unge menn så meg og trakk seg tilbake; de gamle reiste seg og ble stående.
de unge mennene så meg og gjemte seg; de gamle reiste seg og sto.
Unge menn så meg og trakk seg unna, og de gamle reiste seg og ble stående.
så de unge meg og trakk seg tilbake, og de gamle reiste seg og stod opp.
Unge menn så meg og trakk seg tilbake, mens de eldste reiste seg og viste respekt.
De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiste seg og sto.
De unge menn så meg og trakk seg tilbake; de eldre reiste seg og viste stor respekt.
da de unge menn så meg og gjemte seg, og de eldre reiste seg og ble stående;
De unge så meg og gjemte seg, og de eldre reiste seg og stod.
De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp.
De unge mennene så meg og trakk seg til side, mens de eldre reiste seg og sto opp.
De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp.
De unge menn trakk seg tilbake ved å se meg, gamle menn sto opp og ble stående.
the young men saw me and stepped aside, and the aged stood and rose to their feet.
De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiset seg og stod.
da Drengene saae mig og skjulte sig, og de Udlevede stode op, (og) de bleve staaende;
The young men saw me, and hid themselves: and the aged arose, and stood up.
De unge mennene så meg, og gjemte seg; de eldre reiste seg og stod opp.
The young men saw me and hid themselves; even the aged arose and stood.
The young men saw me, and hid themselves: and the aged arose, and stood up.
De unge så meg og gjemte seg, de eldre reiste seg og sto;
Da ungdommer så meg og gjemte seg, og de eldste reiste seg og stod.
De unge mennene så meg og gjemte seg, og de gamle reiste seg og stod opp;
De unge mennene så meg og trakk seg tilbake, og de gamle reiste seg fra sine seter;
whe the yonge me (as soone as they sawe me) hyd the selues, & when the aged arose, & stode vp vnto me:
The yong men saw me, & hid themselues, and the aged arose, and stood vp.
The young men saw me and hid them selues, and the aged arose, and stoode vp.
The young men saw me, and hid themselves: and the aged arose, [and] stood up.
The young men saw me and hid themselves, The aged rose up and stood;
Seen me have youths, and they, been hidden, And the aged have risen -- they stood up.
The young men saw me and hid themselves, And the aged rose up and stood;
The young men saw me and hid themselves, And the aged rose up and stood;
The young men saw me, and went away, and the old men got up from their seats;
The young men saw me and hid themselves. The aged rose up and stood.
the young men would see me and step aside, and the old men would get up and remain standing;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget.
9Stormenn stanset sin tale og la hånden over munnen.
10De fornemmes røst ble stille, og tungen deres klistret seg til ganen.
11For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel.
18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
4slik jeg var i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet var over mitt telt.
1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.
2Hva skulle jeg vel med styrken i hendene deres? På dem er all kraft svunnet hen.
12På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
29Unge menns ære er deres styrke, de gamles pryd er grått hår.
21De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
12Fyrster ble hengt opp av dem; de eldste ble ikke vist ære.
13Unge menn måtte bære kvernen, gutter snublet under vedlassene.
14De eldste har forsvunnet fra porten; de unge har sluttet med sin sang.
32Reis deg for dem som har grått hår, og vis ære for den gamle. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.
28Når de urettferdige reiser seg, skjuler folk seg; når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
28Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.
8Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste.
2Helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
7Jeg så blant de uerfarne, la merke til blant de unge en ungdom uten forstand.
12Unge menn og også unge kvinner, gamle sammen med unge!
8Men han forkastet rådet fra de eldste, som hadde rådet ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og stod i hans tjeneste.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Noen stoler på vogner og noen på hester, men vi nevner Herrens, vår Guds, navn.
9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; når min kraft svikter, forlat meg ikke.
6Elihu, Barakels sønn, fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min innsikt for dere.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
18Ja, også i alderdom og med grått hår – Gud, forlat meg ikke – før jeg får kunngjøre din arm for en slekt, din kraft for alle som skal komme.
10Også den gråhårede og den eldgamle er blant oss, eldre i dager enn din far.
4Så sier Herren over hærskarene: Ennå skal gamle menn og gamle kvinner sitte på Jerusalems torg, hver med staven i hånden fordi de er så gamle.
34fordi jeg var redd for den store folkemengden og klaners forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
1Det kom noen av Israels eldste til meg, og de satte seg foran meg.
11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den halte.
17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg! Vær ikke redd for dem, ellers lar jeg deg skremmes for deres øyne.
18Det vise menn har lagt fram og ikke skjult, det de hadde fra fedrene.
8De rettskafne er forferdet over dette; den uskyldige reiser seg mot den gudløse.
24Jeg smilte til dem; de kunne knapt tro det. Lyset i ansiktet mitt lot de ikke blekne.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
5Folket blir undertrykt, den ene av den andre, mann mot mann, hver mot sin neste; gutten opptrer frekt mot den gamle, den foraktede mot den ansette.
7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit!» enn at du blir ydmyket for en stormann, som dine øyne har sett.
12Når de rettferdige triumferer, blir det stor herlighet; når de urettferdige reiser seg, må folk gjemme seg.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.
5Se, kongene slo seg sammen, de dro fram sammen.
30Gutter blir trette og utmattet, unge menn snubler og faller.
29Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid? Han trer fram for konger, han står ikke fram for uanselige menn.
32Jeg så det og la det på hjertet; jeg betraktet det og tok lærdom.