Matteus 15:27
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Men hun sa: «Det er sant, Herre! Men også hundene spiser av smulene som faller fra herrenes bord.»
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yes, Lord: but even the dogs take the bits from under their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
26Kvinnen var gresk, av syrisk-fønikisk slekt. Hun ba ham drive ut demonen av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundevalpene.
28Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
24Han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne fårene i Israels hus.»
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.
21Han ønsket å få mette seg med smulene som falt fra bordet til den rike; til og med hundene kom og slikket sårene hans.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres foran svinene, så de ikke tramper dem ned med føttene sine og vender seg og river dere i stykker.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
31Imens ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis!
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
15Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
35Da ba han folket sette seg ned på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!
28Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.»
27Hun hadde hørt om Jesus. Hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
33Disiplene hans sa til ham: «Hvor skal vi i ødemarken få så mange brød at vi kan mette en så stor folkemengde?»
10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: 'Sannelig, jeg sier dere: Selv i Israel har jeg ikke funnet så stor tro.'
22«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
34De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
16Han sa: «Skjønner dere ennå ikke?»
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat.
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
40Da tok Jesus til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Si det, mester.
28Da tok Peter til orde: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.