Sakarja 4:7
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette! Han skal føre toppsteinen frem under rop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.
Hvem er du, store fjell? For Serubbabel skal du bli til en flat mark; og han skal bringe frem hovedsteinen med jubelrop, og skrike: Nåde, nåde til den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
Hvem er du, o mektige fjell? For foran Zerubbabel skal du bli gjort om til en slett, og han skal avdekke dens hjørnestein med jubelrop, ropende: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
»Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre frem hovedstenen med rop om nåde, nåde til den.»
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel, you will become a plain. He will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace to it!'
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»
Hvo er du, du store Bjerg? du skal blive til en Slette for Serubabels Ansigt; og han skal udføre Hovedhjørnestenen, saa de skulle opløfte Røsten, (raabende): Naade, Naade (være) med den!
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge sluttstenen med rop av nåde, nåde over den.
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel you shall become a plain: and he shall bring forth the headstone with shoutings, crying, Grace, grace to it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal bære frem toppsteinen med rop om nåde, nåde til den.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
What art thou (thou greate mountayne) before Zorobabel? thou must be made eauen. And he shal bringe vp the first stone, so that men shall crie vnto him: good lucke, good lucke.
Who art thou, O great mountaine, before Zerubbabel? thou shalt be a plaine, and he shall bring foorth the head stone thereof, with shoutings, crying, Grace, grace vnto it.
What art thou great mountaine before Zorobabel? thou must be made euen, and he shall bring foorth the head stone therof, with showtinges, crying, Grace grace vnto it.
Who [art] thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain: and he shall bring forth the headstone [thereof with] shoutings, [crying], Grace, grace unto it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Who `art' thou, O great mountain Before Zerubbabel -- for a plain! And he hath brought forth the top-stone, Cries of Grace, grace -- `are' to it.'
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel `thou shalt become' a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who are you, O great mountain? before Zerubbabel you will become level: and he will let all see the headstone, with cries of Grace, grace, to it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Oracle of Response“What are you, you great mountain? Because of Zerubbabel you will become a level plain! And he will bring forth the temple capstone with shoutings of‘Grace! Grace!’ because of this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herrens ord kom til meg:
9Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset, og hans hender skal også fullføre det. Da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
10For hvem forakter dagen med små begynnelser? De skal glede seg og se blyloddet i Serubabels hånd. Disse sju er Herrens øyne, de farer omkring over hele jorden.
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: Forstår du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
6Da sa han: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.
2Si nå til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholder i Juda, og til Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og til resten av folket:
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten! Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
23Den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, sønn av Sjealtiel, min tjener, sier Herren, og gjøre deg til en signetring. For jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
21Si til Serubabel, stattholder i Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden.
14Det skal bli sagt: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Ta bort snublesteinen fra mitt folks vei!
4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug senkes; det krokete blir til rett vei, og ulendt land til slette.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløyes i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal vike mot nord og den andre halvparten mot sør.
5Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell, for fjelldalen skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
8Hør nå, Josva, øverstepresten, du og vennene dine som sitter foran deg! For de er et varsel. For se, jeg lar min tjener Spire komme.
9For se, steinen som jeg har lagt foran Josva—på én stein er det sju øyne. Se, jeg vil hugge inn dens inskripsjon, sier Herren, over hærskarene, og jeg vil ta bort dette landets skyld på én dag.
25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker hånden ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.
10Gå, gå gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg, bygg veien, rydd den for steiner! Reis et banner for folkene!
1I de siste dager skal det skje: Fjellet med Herrens hus skal stå urokkelig som det øverste av fjellene og rage over høydene. Dit skal folkene strømme.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
5Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal bli rett, og de ulendte veiene jevne.
8Og du, tårn for hjorden, Ofel, Sions datter: Til deg skal det komme; det tidligere herredømme skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
14Og Herren vakte ånden hos Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden hos øverstepresten Josva, sønn av Josadak, og ånden hos hele resten av folket. De kom og tok fatt på arbeidet på huset til Herren over hærskarene, deres Gud.
9Sion, du som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Jerusalem, du som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
12Og du skal si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann – Spire er hans navn – fra sitt sted skal han spire, og han skal bygge Herrens tempel.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
6For så sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre.
7Jeg skal ryste alle folkeslag. Da skal folkenes skatter komme, og jeg skal fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres være sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da grunnvollen ble lagt til Herren over hærskarenes hus, tempelet, for at det skulle bygges.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
10Hele landet skal bli som Araba‑sletten, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Men byen skal bli løftet opp og være bebodd på sitt sted, fra Benjaminporten til stedet der Førsteporten stod, til Hjørneporten, og fra Hananel‑tårnet til kongens vinpresser.
16Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar hjørnestein, et fast fundament. Den som tror, skal ikke flykte i hast.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.
9Den siste herligheten ved dette huset skal bli større enn den første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren over hærskarene.
8Da kom ordet fra Herren til Sakarja:
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
15Og nå: Gi akt på dette fra denne dagen og framover — før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel.
4Om Edom sier: «Vi er blitt knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene igjen.» Så sier Herren, Allhærs Gud: De kan bygge, men jeg river ned. De skal kalles «ondskapens land» og «folket som Herren er harm på til evig tid».
15Folk langt borte skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Slik skal det skje, hvis dere hører på Herren deres Guds røst.
12Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og øverstepresten Josva, sønn av Josadak, og hele resten av folket på Herren deres Guds røst og på ordene fra profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.
1Hør nå hva Herren sier: Reis deg, før sak mot fjellene, la haugene høre røsten din!
2I de siste dager skal fjellet med Herrens hus stå fast som det høyeste av fjell og reise seg over høydene. Alle folkeslag skal strømme dit.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
17Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda skal byene mine flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
3Men Serubabel og Jesjua og de andre familieoverhodene i Israel sa til dem: «Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.»
17Men på Sions fjell skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta i eie sine arveland.