1 Korinterbrev 4:7
Hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
Hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
For hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du da fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
For hvem gir deg forrang? Og hva har du som du ikke har fått? Men om du har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Og hvis du har mottatt det, hvorfor kan du da skryte, som om du ikke hadde mottatt det?
For hva er det som skiller deg fra andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?
For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har fått? Nå, hvis du har fått det, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?
Hvem gir deg fortrinn? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor roser du deg som om du ikke har fått det?
For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde mottatt det?
Hvem setter deg høyere enn andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde fått det?
For hvem gir deg forskjell fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde mottatt det?
For hvem gir deg noe som skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har fått? Om du har mottatt det, hvorfor skryter du så, som om det ikke var en gave?
For hvem gjør deg annerledes? Og hva har du, som du ikke har fått? Men dersom du har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
For hvem gjør deg annerledes? Og hva har du, som du ikke har fått? Men dersom du har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
Hvem gir deg fortrinn? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
For who makes you different from anyone else? What do you have that you did not receive? And if you did receive it, why do you boast as though you did not?
Hvem gir deg fortrinn? Hva har du som du ikke har mottatt? Hvis du virkelig har mottatt det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde mottatt det?
Thi hvo giver dig Fortrin? og hvad haver du, som du ikke haver annammet? men dersom du og haver annammet det, hvi roser du dig, som om du ikke havde annammet det?
For who maketh thee to differ from another? and what hast thou that thou didst not receive? now if thou didst receive it, why dost thou glory, as if thou hadst not received it?
For hvem gir deg fortrinn fremfor en annen? Og hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde fått det?
For who makes you different from another? And what do you have that you did not receive? Now if you did receive it, why do you boast as if you had not received it?
For who maketh thee to differ from another? and what hast thou that thou didst not receive? now if thou didst receive it, why dost thou glory, as if thou hadst not received it?
Hvem gjør deg forskjellig? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor skryter du som om du ikke har mottatt det?
Hvem er det som gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde fått det?
For hvem gir deg særskilte kvaliteter? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke har fått det?
For hvem har gjort deg bedre enn din bror? eller hva har du som ikke er gitt deg? men hvis det er gitt deg, hva har du grunn til å være stolt over, som om det ikke var gitt deg?
For who preferreth the? What hast thou that thou hast not receaved? Yf thou have receaved it why reioysest thou as though thou haddest not receaved it?
For who preferreth the? What hast thou that thou hast not receaued? Yf thou hast receaued it, why makest thou the thy boost, as though thou haddest not receaued it?
For who separateth thee? And what hast thou, that thou hast not receiued? If thou hast receiued it, why reioycest thou, as though thou haddest not receiued it?
For who seperateth thee? And what hast thou, that thou hast not receaued? If thou haue receaued it, why reioycest thou, as though thou haddest not receaued it?
¶ For who maketh thee to differ [from another]? and what hast thou that thou didst not receive? now if thou didst receive [it], why dost thou glory, as if thou hadst not received [it]?
For who makes you different? And what do you have that you didn't receive? But if you did receive it, why do you boast as if you had not received it?
for who doth make thee to differ? and what hast thou, that thou didst not receive? and if thou didst also receive, why dost thou glory as not having received?
For who maketh thee to differ? and what hast thou that thou didst not receive? but if thou didst receive it, why dost thou glory as if thou hadst not received it?
For who maketh thee to differ? and what hast thou that thou didst not receive? but if thou didst receive it, why dost thou glory as if thou hadst not received it?
For who made you better than your brother? or what have you that has not been given to you? but if it has been given to you, what cause have you for pride, as if it had not been given to you?
For who makes you different? And what do you have that you didn't receive? But if you did receive it, why do you boast as if you had not received it?
For who concedes you any superiority? What do you have that you did not receive? And if you received it, why do you boast as though you did not?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
8Dere er alt mette, dere er alt blitt rike; uten oss har dere alt begynt å regjere. Ja, om dere bare virkelig hadde regjert, så kunne også vi ha hersket sammen med dere.
21Derfor må ingen skryte av mennesker. For alt er deres.
22Enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten verden eller liv eller død, enten det som er nå eller det som skal komme – alt er deres.
7Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg da klandret for det jeg takker for?
31Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
4Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da kjødelige?
5Hva er vel Paulus? Og hva er Apollos? Tjenere er de, ved hvem dere kom til tro, og hver av dem fikk sin oppgave av Herren.
35Eller hvem ga ham noe først, så han skulle få igjen?
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
44Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære av hverandre, og ikke søker den ære som er fra den eneste Gud?
10Hver og en skal bruke den nådegaven han har fått til å tjene de andre, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
3For dersom noen mener seg å være noe, men ingenting er, bedrar han seg selv.
4Men hver og en må prøve sitt eget arbeid; da vil han ha grunn til å rose seg av seg selv alene og ikke av en annen.
9ikke av gjerninger, for at ingen skal ha noe å skryte av.
6Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?
18så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
16Men nå skryter dere av deres store planer; alt slikt skryt er ondt.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
3Ved den nåde som er gitt meg, sier jeg til hver og en av dere: Ha ikke høyere tanker om dere selv enn dere bør, men tenk sindig, etter det mål av tro som Gud har tildelt hver enkelt.
4For slik som vi i én kropp har mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave,
6Deres skryt er ikke godt. Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyre hele deigen?
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
7Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter målet av Kristi gave.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
10Ja, det som var herlig, har i denne sammenheng ikke lenger noen herlighet på grunn av den overveldende herlighet.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
4For om det kommer en og forkynner en annen Jesus enn den vi forkynte, eller dere tar imot en annen ånd enn den dere fikk, eller et annet evangelium enn det dere tok imot, da tåler dere det så gjerne.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
15Alt skjer for deres skyld, for at nåden, som blir større og når flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
22Har dere ikke hus å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og gjør dem som ikke har noe, til skamme? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Nei, jeg roser dere ikke.
9Den som er lavt stilt, skal være stolt av sin høye stand.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
5For i ham er dere blitt rike på alt, både i all tale og i all kunnskap,
23Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved lovbrudd?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
7Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.