Salmenes bok 90:10
Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder, men deres styrke er strev og møye; snart er det forbi, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder; men det beste ved dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år; og deres stolthet er møye og tomhet, for snart er det forbi, og vi flyr av sted.
Våre leveår er sytti år, eller åtti hvis vi har styrken. Men deres sterke sider er slit og sorg; tiden går raskt, som en drøm.
Våre levedager er sytti år, og om styrken er stor, åtti år; men deres stolthet er arbeid og sorg, for det går snart forbi, og vi flyr bort.
Våre livsår er sytti år; og hvis de av styrke blir åtti, så preges deres liv av arbeid og sorg; for det tar snart slutt, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti år, og hvis noen har styrke, åtti år, men det meste av dem er slit og sorg; for de forsvinner raskt, og vi flyr bort.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om kreftene holder, men deres stolthet er strev og tomhet, for de går fort, så flyr vi bort.
Våre levetider er sytti år; og om vi har styrken, åtti år, men deres stolthet er slit og sorger; for de er snart borte, og vi flyr avsted.
Våre dager er sytti år; og om vi ved styrke når åtti år, er de likevel fylt med slit og sorg, for de er snart forbi, og vi farer bort.
Våre levetider er sytti år; og om vi har styrken, åtti år, men deres stolthet er slit og sorger; for de er snart borte, og vi flyr avsted.
Våre leveår er sytti, eller om styrken er stor, åtti år, men det beste av dem er strev og møye, for de går snart hen, og vi flyr av sted.
The span of our life is seventy years—or eighty, if we have strength; yet the best of them are but trouble and sorrow, for they quickly pass, and we fly away.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken holder. Men deres stolthet er kun slit og møye, for det går fort, og vi flyr av sted.
(Anlangende) vore Aars Dage, de ere halvfjerdsindstyve Aar, og om (Nogen haver) megen Styrke, ere de fiirsindstyve Aar, og det Stolteste af dem er Møie og Uretfærdighed; thi det afskjæres hasteligen, og vi flyve (derfra).
The days of our years are threescore years and ten; and if by reason of strength they be fourscore years, yet is their strength labour and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Våre livs dager er sytti år, og dersom styrken holder, åtti år; men deres stolthet er slit og sorg, for det går raskt, og vi flyr bort.
The days of our years are seventy years; and if by reason of strength they are eighty years, yet their strength is labor and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
The days of our years are threescore years and ten; and if by reason of strength they be fourscore years, yet is their strength labour and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken er stor. Men deres stolt er møye og strev, for det går raskt, så flyr vi bort.
Våre leveår er sytti år, åtti hvis kreftene holder, men deres stolthet er kun slit og tomhet, for de er snart borte, og vi flyr av sted.
Våre dagers dager er sytti år, eller ved styrke åtti år; men deres stolthet er bare strev og sorg, for det går fort, og vi flyr bort.
Vårt livs tid er sytti år, eller åtti hvis vi er sterke, og det beste av dem er strev og sorg, for de går fort og vi flyr av sted.
The dayes of oure age are iij. score yeares & ten: & though men be so stronge that they come to iiij. score yeares, yet is their strength then but laboure and sorowe: so soone passeth it awaye, & we are gone.
The time of our life is threescore yeeres and ten, and if they be of strength, fourescore yeeres: yet their strength is but labour and sorowe: for it is cut off quickly, and we flee away.
The dayes of our yeres be in all threescore yeres and tenne, and yf through strength of nature men come to foure score yeres: yet is their iolitie but labour and care, yea moreouer it passeth in haste from vs, and we flee from it.
The days of our years [are] threescore years and ten; and if by reason of strength [they be] fourscore years, yet [is] their strength labour and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
The days of our years are seventy, Or even by reason of strength eighty years; Yet their pride is but labor and sorrow, For it passes quickly, and we fly away.
Days of our years, in them `are' seventy years, And if, by reason of might, eighty years, Yet `is' their enlargement labour and vanity, For it hath been cut off hastily, and we fly away.
The days of our years are threescore years and ten, Or even by reason of strength fourscore years; Yet is their pride but labor and sorrow; For it is soon gone, and we fly away.
The days of our years are threescore years and ten, Or even by reason of strength fourscore years; Yet is their pride but labor and sorrow; For it is soon gone, and we fly away.
The measure of our life is seventy years; and if through strength it may be eighty years, its pride is only trouble and sorrow, for it comes to an end and we are quickly gone.
The days of our years are seventy, or even by reason of strength eighty years; yet their pride is but labor and sorrow, for it passes quickly, and we fly away.
The days of our lives add up to seventy years, or eighty, if one is especially strong. But even one’s best years are marred by trouble and oppression. Yes, they pass quickly and we fly away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For alle våre dager svinner hen i din vrede, våre år svinner som et sukk.
11Hvem kjenner styrken i din vrede? Slik en har grunn til å frykte deg, slik er din harme.
12Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
14Mett oss om morgenen med din miskunn, så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
15Gled oss like mange dager som du har plaget oss, like mange år som vi har sett ulykke.
3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, menneskebarn!»
4For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt om natten.
5Du river dem bort, de er som en søvn; om morgenen er de lik gresset som gror.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
7For vi går til grunne i din vrede, din harme gjør oss redde.
5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.
16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
9For vi er av i går og vet ingenting; våre dager er bare en skygge på jorden.
47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
23når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.
24Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:
5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
27Frykt for Herren forlenger livet, men de urettferdiges år blir kortet.
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
15For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
10Hos oss er både den gråhårede og den gamle, eldre i dager enn din far.
1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.
2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
6Mine dager er raskere enn vevskytten; de tar slutt uten håp.
33Så lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i brå redsel.
11Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt.
9Kast meg ikke bort når jeg blir gammel; når min kraft svikter, forlat meg ikke.
30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
2Selv styrken i deres hender – hva skulle den være til for meg? All deres kraft er borte.
9Jakob sa til farao: Årene i min fremmedvandring er hundre og tretti. Få og harde har mine livsår vært, og de har ikke nådd opp til årene i mine fedres liv i deres fremmedvandring.
4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.
28Isaks levetid var hundre og åtti år.
25Mine dager er raskere enn en løper, de flykter bort uten å ha sett noe godt.
10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?
18De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
20Der skal det ikke lenger finnes et spedbarn som bare lever noen dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager. For den som dør som en ung mann, skal være hundre år gammel, og synderen som er hundre år, skal være forbannet.
18Ja, også når jeg er gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg forkynner din arm for en slekt, din kraft for alle som skal komme.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
10Fjern harme fra hjertet ditt og legg bort det som plager kroppen din; for barndom og ungdom er tomhet.
3Da sa Herren: Min ånd skal ikke for alltid forbli i menneskene, for de er kjøtt. Deres dager skal være hundre og tjue år.
12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.