Romerbrevet 8:15
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»
Dere har ikke fått slaveriets ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
Dere fikk jo ikke en ånd som gjør til slaver, så dere igjen skulle frykte; nei, dere fikk Ånden som gir barnekår, og ved den roper vi: Abba, Far!
Dere har jo ikke fått trelldoms ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått slaveånd igjen til frykt; men dere har fått barnerettens Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen; men dere har fått en ånd av sønnskap, ved hvilken vi roper: Abba! Far!
For dere har ikke mottatt ånd som kaster dere tilbake til frykt; men dere har mottatt Ånden av sønners rett, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen, men dere har fått barnekårets ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått treldommens ånd igjen for å frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke mottatt en ånd av trelldom som fører til frykt, men dere har mottatt en adopsjonsånd, gjennom hvilken vi roper: Abba, Far!
Dere har jo ikke fått den ånd som gir trelldom, slik at dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, og ved den roper vi: «Abba, Far!»
Dere har jo ikke fått den ånd som gir trelldom, slik at dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, og ved den roper vi: «Abba, Far!»
For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper "Abba, Far".
You did not receive a spirit of slavery to fall back into fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry out, 'Abba, Father.'
For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere på ny skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: 'Abba, Far!'
Thi I annammede ikke atter en Trældoms Aand til Frygt; men I annammede en sønlig Udkaarelses Aand, ved hvilken vi raabe: Abba, Fader!
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far.
For you have not received the spirit of bondage again to fear, but you have received the Spirit of adoption, by whom we cry out, Abba, Father.
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For dere har ikke mottatt trelldommens ånd til frykt, men dere har mottatt barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: "Abba, Far!"
For dere mottok ikke trelldommens ånd, slik at dere igjen skal frykte, men dere mottok barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått trelldommens ånd for igjen å være i frykt, men dere har fått barnekårets ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle leve i frykt, men dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!
For ye have no receaved the sprete of bondage to feare eny moare but ye have receaved the sprite of adopcion wherby we crye Abba father.
are Gods childre: for ye haue not receaued the sprete of bondage to feare eny more, but ye haue receaued ye sprete of adopcion, wherby we crye: Abba, deare father.
For ye haue not receiued the Spirit of bodage, to feare againe: but ye haue receiued the Spirit of adoption, whereby we cry Abba, Father.
For ye haue not receaued the spirite of bondage agayne to feare: but ye haue receaued the spirite of adoption, wherby we cry, Abba, father.
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For you didn't receive the spirit of bondage again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry, "Abba{Abba is a Chaldee word for father or daddy, often used affectionately and respectfully in prayer to our Father in heaven.}! Father!"
for ye did not receive a spirit of bondage again for fear, but ye did receive a spirit of adoption in which we cry, `Abba -- Father.'
For ye received not the spirit of bondage again unto fear; but ye received the spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For ye received not the spirit of bondage again unto fear; but ye received the spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For you did not get the spirit of servants again to put you in fear, but the spirit of sons was given to you, by which we say, Abba, Father.
For you didn't receive the spirit of bondage again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry, "Abba! Father!"
For you did not receive the spirit of slavery leading again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry,“Abba, Father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
6Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
12Så da, søsken, er vi skyldnere, men ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
13For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter kroppens gjerninger i døden, skal dere leve.
14Alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
30Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes; for slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
12Men vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i nåde har gitt oss.
1Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss: at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke har kjent ham.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
15For om dere så hadde ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg ved evangeliet far til dere.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
36Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig frie.
20For det er ikke dere som taler, men Ånden fra deres Far taler i dere.
18Men blir dere ledet av Ånden, er dere ikke under loven.
18«Jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Herren, Den allmektige.
7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvdisiplin.
8Men er dere uten den oppdragelse som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
8Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
28Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens slaveri og føres inn i den frihet som Guds barns herlighet gir.
4Slik skulle lovens rettferdige krav bli oppfylt i oss som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
5For de som er etter kjøttet, har sinnet vendt mot det som hører kjøttet til; men de som er etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
5Han forutbestemte oss til barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode velbehag.
6til pris for sin nådes herlighet, som han har skjenket oss i den elskede.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
2Han står under verger og forvaltere til den tiden som er fastsatt av faren.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.
6Men nå er vi løst fra loven, fordi vi døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i et nytt liv ved Ånden og ikke etter bokstavens gamle ordning.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
18For gjennom ham har vi begge i én Ånd adgang til Faderen.
12Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
13Ved dette vet vi at vi blir i ham og han i oss: at han har gitt oss av sin Ånd.
7Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.