Sakarja 8:13
Slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene deres bli sterke.
Slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene deres bli sterke.
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men styrk hendene!
Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.
Og det skal skje at liksom dere var en forbannelse blant folkeslagene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere så dere blir en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender være sterke!
Og det skal skje at dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men vær sterke.
Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkeslagene, O Judas hus, og Israels hus; så vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
Og det skal skje, som dere av Judas hus og Israels hus var en forbannelse blant nasjonene, så vil jeg redde dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
Og som dere ble en forbannelse blant folkeslagene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender bli sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at, slik dere en gang var en forbannelse blant hedningene, hus Juda og hus Israel, skal jeg frelse dere, så dere blir til en velsignelse. Frykt ikke, men styrk deres hender.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
As you have been a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you will become a blessing. Do not be afraid; let your hands be strong.
Slik som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender bli sterke.
Og det skal skee, ligesom I af Judæ Huus og af Israels Huus vare en Forbandelse iblandt Hedningerne, saa vil jeg frelse eder, og I skulle vorde en Velsignelse; frygter ikke, lader eders Hænder være stærke.
And it shall come to pass, that as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
And it shall come to pass, that as you were a curse among the nations, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and you shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
And it shall come to pass, that as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at som dere var en forbannelse blant nasjonene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg redde dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke. La deres hender være sterke."
Og det skal skje, på samme måte som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, dere, Judas og Israels hus, vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, la hendene deres være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, dere av Juda og Israel, så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene være sterke.
Og det skal bli slik at, som dere var en forbannelse blant nasjonene, O Juda barn og Israels barn, så vil jeg gi dere frelse, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, og la deres hender være sterke.
And it shall come to passe, that like as ye were a curse amonge the Heithen (O ye house of Iuda and ye house of Israel) Euen so wil I delyuer you, that ye shalbe a blessynge: feare not, but let youre hodes be stronge.
And it shal come to passe, that as ye were a curse among the heathen, O house of Iudah, and house of Israel, so wil I deliuer you, & ye shalbe a blessing: feare not, but let your hands be strong.
And it shal come to passe, that like as ye were a curse among the heathen O ye house of Iuda and ye house of Israel, euen so wyll I deliuer you, that ye shal be a blessing: feare not, but let your handes be strong:
And it shall come to pass, [that] as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, [but] let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it hath come to pass, As ye have been a reviling among nations, O house of Judah, and house of Israel, So I save you, and ye have been a blessing, Do not fear, let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, `but' let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, [but] let your hands be strong.
And it will come about that, as you were a curse among the nations, O children of Judah and children of Israel, so I will give you salvation and you will be a blessing: have no fear and let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it will come about that just as you(both Judah and Israel) were a curse to the nations, so I will save you and you will be a blessing. Do not be afraid! Instead, be strong!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg styrker Judas hus og frelser Josefs hus. Jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem; for jeg er Herren, deres Gud, og jeg vil svare dem.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
12For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.
15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
10Og du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren. Israel, bli ikke skremt! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
7Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet i øst og fra landet der solen går ned.
18I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus; de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga fedrene deres i arv.
12Alle folkeslag skal kalle dere salige, for dere skal være et herlig land, sier Herren over hærskarene.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres bli sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da Herrens hus, tempelet, ble grunnlagt for å bygges.
7Men dere, vær sterke og la ikke hendene synke, for det er lønn for det dere gjør.
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.
20Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.
21Jeg skal fri deg fra de ondes hånd og løse deg ut av voldsmennenes grep.
13For jeg er Herren din Gud, som griper din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!»
17Alt byttet fra den skal du samle på byens torg og brenne byen og alt byttet fullstendig for Herren din Gud. Den skal bli en ruinhaug for alltid; den skal ikke bygges opp igjen.
8Herren skal befale velsignelsen å være med deg i dine forrådshus og i alt du tar deg fore. Han skal velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.
19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tiden da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til et navn og til lovsang blant alle jordens folk, når jeg vender deres skjebne for øynene på dere, sier Herren.
4Men nå: Vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær sterke, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
8Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg bryte åket som ligger på din nakke og rive av dine bånd. De skal ikke lenger tjene fremmede.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, uten at noen skremmer ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil refse deg med rette; helt ustraffet lar jeg deg ikke.
14Tåler hjertet ditt det? Får hendene dine kraft på de dagene når jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
3Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt til Israels hus og til Judas hus.
13På den dagen skal Herren sende stor forvirring blant dem. Hver og en tar tak i sin nestes hånd, og han løfter hånden mot sin neste.
9Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
1Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet blant alle de folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,
23Derfor er dere forbannet. Det skal aldri mangle slaver blant dere – vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.
28Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende skjebnen deres og samle dere fra alle folk og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet som jeg førte dere bort fra.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han for seg; vær en hjelp mot hans fiender.
10Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, jeg hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
23Så sier Herren over hærskarene: I de dagene skal ti menn av alle tungemål blant folkeslagene gripe fatt i kappefliken til en jøde og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.