Verse 17

La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk King James

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• o3-mini KJV Norsk

  La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

• biblecontext

  { "verseID": "Joel.2.17", "source": "בֵּ֤ין הָאוּלָם֙ וְלַמִּזְבֵּ֔חַ יִבְכּוּ֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים מְשָׁרְתֵ֖י יְהוָ֑ה וְֽיֹאמְר֞וּ ח֧וּסָה יְהוָ֣ה עַל־עַמֶּ֗ךָ וְאַל־תִּתֵּ֨ן נַחֲלָתְךָ֤ לְחֶרְפָּה֙ לִמְשָׁל־בָּ֣ם גּוֹיִ֔ם לָ֚מָּה יֹאמְר֣וּ בָֽעַמִּ֔ים אַיֵּ֖ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃", "text": "Between the-*ʾûlām* and-to-the-*mizbēaḥ* *yibkû* the-*kōhănîm* *meshāretê* *YHWH* and-*yōʾmerû* *ḥûsâ* *YHWH* upon-*ʿammekha* and-not-*tittēn* *naḥălātekha* to-*ḥerpâ* to-rule-in-them *gôyim* to-what *yōʾmerû* among-the-*ʿammîm* where *ʾĕlōhêhem*.", "grammar": { "*ʾûlām*": "masculine singular noun with definite article - the porch/vestibule", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*yibkû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them weep", "*kōhănîm*": "masculine plural noun with definite article - the priests", "*meshāretê*": "piel participle, masculine plural construct - ministers of/servants of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*yōʾmerû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them say", "*ḥûsâ*": "qal imperative, 2nd person masculine singular - spare/have pity", "*ʿammekha*": "masculine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your people", "*tittēn*": "qal imperfect jussive, 2nd person masculine singular - let you give", "*naḥălātekha*": "feminine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your inheritance", "*ḥerpâ*": "feminine singular noun - reproach/disgrace", "*gôyim*": "masculine plural noun - nations/gentiles", "*yōʾmerû*": "qal imperfect, 3rd person masculine plural - they say", "*ʿammîm*": "masculine plural noun with definite article - the peoples", "*ʾĕlōhêhem*": "masculine plural noun with 3rd person masculine plural suffix - their God" }, "variants": { "*ʾûlām*": "porch/vestibule/entrance hall", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*yibkû*": "let them weep/cry", "*kōhănîm*": "priests/officiants", "*meshāretê*": "ministers of/servants of/attendants of", "*yōʾmerû*": "let them say/speak", "*ḥûsâ*": "spare/have pity/have compassion", "*tittēn*": "let you give/deliver/hand over", "*naḥălātekha*": "your inheritance/heritage/possession", "*ḥerpâ*": "reproach/disgrace/shame/taunt" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Original Norsk Bibel 1866

  Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

• King James Version 1611 (Original)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Norsk oversettelse av Webster

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

• Norsk oversettelse av ASV1901

  La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk oversettelse av BBE

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Coverdale Bible (1535)

  Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

• Geneva Bible (1560)

  Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Bishops' Bible (1568)

  Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

• Authorized King James Version (1611)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

• Webster's Bible (1833)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

• American Standard Version (1901)

  Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

• Bible in Basic English (1941)

  Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

• World English Bible (2000)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• NET Bible® (New English Translation)

  Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Referenced Verses

• Esek 8:16 : 16 Og han førte meg inn i den indre forgården til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det rundt femogtyve menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene mot øst; og de tilbad solen mot øst.
• Sal 79:10 : 10 Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant folkene, i vårt nærvær, ved hevnen for blodet av dine tjenere som er utøst.
• Sal 115:2 : 2 Hvorfor skal folkene si: Hvor er nå deres Gud?
• Jes 37:20 : 20 Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herre.»
• Sal 42:10 : 10 Som med et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de daglig sier til meg: Hvor er din Gud?
• Sal 74:10 : 10 Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
• 1 Kong 6:3 : 3 Forhallen foran templet til huset var tjue alen lang, som husets bredde; og ti alen bred var den foran huset.
• 2 Krøn 8:12 : 12 Så ofret Salomo brennoffer til Herren på det alteret han hadde bygget foran forhallen.
• Joel 1:9 : 9 Matofferet og drikkofferet er borte fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
• Amos 7:2 : 2 Og det skjedde, da de var ferdige med å spise gresset i landet, så sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob reise seg? For han er liten.
• Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: Å, Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob reise seg? For han er liten.
• Mika 7:10 : 10 Da skal min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: «Hvor er Herren din Gud?» Mine øyne skal se henne; nå skal hun bli trampet ned som sølen i gatene.
• Matt 23:35 : 35 Så alt det rettferdige blod som har blitt utøst på jorden, fra det rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakja, som dere drepte mellom tempelet og alteret, skal komme over dere.
• Matt 27:43 : 43 Han satte sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, hvis han har ham kjær, for han sa: Jeg er Guds Sønn.
• Mal 1:9 : 9 Og nå ber jeg dere, trygl Gud om å være nådig mot oss. Dette har skjedd ved deres handlinger. Vil han akte dere? sier hærskarenes Herre.
• Joel 1:13 : 13 Bind om dere og klag, dere prester; hyl, dere altertjenere: kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere: for matofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
• Sal 89:41 : 41 Alle som går forbi på veien, plyndrer ham; han er blitt en skam blant naboene.
• Sal 89:51 : 51 Noe som dine fiender har hånt, Herre; noe som de har hånt din salvedes fotspor.
• Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkenes øyne, blant hvem de bodde, i hvis syn jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land.
• Esek 36:4-7 : 4 derfor, dere Israels fjell, hør Herrens ord. Så sier Herren Gud til fjellene, til høydene, til elvene og til dalene, til de øde ødemarkene og til de forlatte byene som har blitt et rov og en hån for de gjenværende hedningene rundt omkring. 5 Derfor sier Herren Gud: I sannhet har jeg i min nidkjærhets ild talt mot de gjenværende hedningene og mot hele Idumea, som har gjort mitt land til sin eiendom med all hjertens glede og med foraktende sinn, for å drive det som et rov. 6 Profetér derfor om Israels land, og si til fjellene, til høydene, til elvene og til dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min vrede fordi dere har båret skammen fra hedningene. 7 Derfor sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd, sannelig, hedningene som er rundt omkring dere, de skal bære sin skam.
• Dan 9:18-19 : 18 Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
• Hos 14:2 : 2 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all urettferdighet og ta imot oss nådig, så vil vi gi deg våre leppers offer.
• Neh 9:36 : 36 Se, vi er slaver i dag, og i det landet som du ga våre fedre til å spise dets frukt og dets gode ting, se, vi er slaver i det.
• Sal 42:3 : 3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
• 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet som jeg har gitt dem; og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra min åsyn. Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
• 2 Krøn 7:20 : 20 da vil jeg rykke dem opp fra mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og en spott blant alle folk.
• 2 Mos 32:11-13 : 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?' 12 'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.' 13 'Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal arve det for evig.'
• 2 Mos 34:9 : 9 Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
• 4 Mos 14:14-16 : 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten. 15 Hvis du nå dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry, si: 16 Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
• 5 Mos 9:16-29 : 16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere. 17 Og jeg tok de to tavlene, kastet dem ut av mine hender, og knuste dem for deres øyne. 18 Og jeg falt ned for Herren som første gang, i førti dager og førti netter: jeg hverken spiste brød eller drakk vann, på grunn av alle deres synder som dere begikk ved å gjøre ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede. 19 For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden. 20 Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden. 21 Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, brente den i ilden, og knuste den og malte den til støv, til den ble som støv, og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren. 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere. 25 Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere. 26 Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.' 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd. 28 For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.' 29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utstrakte arm.
• 5 Mos 28:37 : 37 Du skal bli et rystende syn, et ordspråk og et håneord blant alle nasjonene som Herren fører deg til.
• 5 Mos 32:27 : 27 Hvis jeg ikke hadde fryktet fiendens hån, skulle ikke deres motstandere si: Vår hånd har vært høy, og Herren har ikke gjort alt dette.
• Sal 74:18-23 : 18 Husk dette, at fienden har hånet, Herre, og at det tåpelige folket har spottet ditt navn. 19 Overgi ikke sjelen til din due til mengden av de onde: glem ikke for alltid forsamlingen av dine fattige. 20 Ha respekt for pakten: for jordens mørke steder er fulle av grusomhetenes boliger. 21 La ikke de undertrykte vende tilbake med skam: la de fattige og trengende prise ditt navn. 22 Reis deg, Gud, kjemp din egen sak: husk hvordan den tåpelige mann håner deg daglig. 23 Glem ikke dine fienders røst: larmen fra dem som reiser seg mot deg øker stadig.
• Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter blant dem som er omkring oss.
• Sal 44:10-14 : 10 Du får oss til å trekke oss tilbake for fienden, og de som hater oss tar bytte for seg selv. 11 Du har gitt oss som sauer bestemt for slakting, og har spredt oss blant hedningene. 12 Du selger ditt folk for ingenting, og øker ikke din rikdom med deres pris. 13 Du gjør oss til spott blant våre naboer, til spott og hån for dem som er rundt oss. 14 Du gjør oss til et ordtak blant hedningene, til hoderisting blant folkene.
• Jes 63:17-19 : 17 Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og herdet vårt hjerte fra frykten for deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv. 18 Ditt hellige folk har bare hatt landet en kort stund; våre motstandere har tråkket ned din helligdom. 19 Vi er dine: du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
• Jes 64:9-9 : 9 Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk. 10 Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse. 11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt. 12 Vil du holde deg tilbake for alt dette, Herre? Vil du tie stille og påføre oss stor smerte?