Jona 2:5
Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt.
Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.
Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.
Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
Vannene omga meg, helt til sjelen; dybden lukket seg rundt meg, tang pakket seg om hodet mitt.
Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne, men jeg vil fortsatt se mot ditt hellige tempel.
Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.'
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
Vannet omga meg, helt til min sjels indre; dypet lukket seg rundt meg, og tang ble viklet om mitt hode.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel skal jeg igjen skue ditt hellige tempel.'
I said, 'I have been banished from Your sight; yet I will look again toward Your holy temple.'
Jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel vil jeg igjen få se ditt hellige tempel.
Og jeg, jeg sagde: Jeg er udkastet fra dine Øine; dog vil jeg blive ved at see til dit hellige Tempel.
The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
The waters surrounded me, even to my soul: the depths closed in around me, the seaweed was wrapped around my head.
The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
Vannet omringet meg, helt til livet. Dypet omringet meg. Tang var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt.
Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne; hvordan kan jeg noensinne igjen se ditt hellige tempel?
The waters{H4325} compassed me about,{H661} even to the soul;{H5315} The deep{H8415} was round about{H5437} me; The weeds{H5488} were wrapped about{H2280} my head.{H7218}
The waters{H4325} compassed me about{H661}{(H8804)}, even to the soul{H5315}: the depth{H8415} closed me round about{H5437}{(H8779)}, the weeds{H5488} were wrapped about{H2280}{(H8803)} my head{H7218}.
The water copased me eue vn to the very soule of me: the depe laye aboute me: ad the wedes were wrappte aboude myne heed.
The waters compased me, euen to the very soule: the depe laye aboute me, and the wedes were wrapte aboute myne heade.
The waters compassed me about vnto the soule: the depth closed me rounde about, and the weedes were wrapt about mine head.
The waters compassed me euen vnto the soule, the deapth closed me on euery side, and the weedes were wrapt about my head.
The waters compassed me about, [even] to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
The waters surrounded me, Even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
The waters compassed me about, even to the soul; The deep was round about me; The weeds were wrapped about my head.
The waters compassed me about, even to the soul; The deep was round about me; The weeds were wrapped about my head.
And I said, I have been sent away from before your eyes; how may I ever again see your holy Temple?
The waters surrounded me, even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
Water engulfed me up to my neck; the deep ocean surrounded me; seaweed was wrapped around my head.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme.
3 Du kastet meg i dypet, i havets hjerte, og strømmen omgav meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
4 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne. (Men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel!)
6 Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
7 Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
53 De har kuttet av livet mitt i en grop, og kastet en stein på meg.
54 Vann har flommet over hodet mitt, jeg sa: Jeg er blitt kuttet av.
55 Jeg kalte på ditt navn, å Herre, fra den dypeste grop.
1 Til sangmesteren. På liljene, av David. Frels meg, Gud, for vannet har nådd til sjelen.
2 Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
5 Når dødens bølger omringet meg, skremte store vannstrømmer meg,
6 Dødens snarer omringet meg, foran meg var dødens feller.
4 Dødens bånd omgir meg, og ødeleggende strømmer skremmer meg.
5 Dødsrikets bånd omgir meg, og dødens feller står foran meg.
6 Min sjel er nedtrykt i meg, derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermon-fjellene, fra Mizar-høyden.
7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
14 Redd meg fra myren, og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra dype vann.
15 La ikke vannflommene oversvømme meg, og la ikke dypet sluke meg, la ikke graven lukke munnen over meg.
3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg.
17 Han sendte fra det høye, grep meg, trakk meg opp av mange vann.
6 Du har satt meg i den laveste grop, på mørke steder, i dypet.
7 Din vrede har ligget over meg, og med alle dine bølger har du trengt meg ned. Sela.
16 Han sendte ovenfra - Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.
4 da hadde vannet oversvømt oss, elven gått over vår sjel,
5 da hadde de stolte vannene gått over vår sjel.
17 De har omringet meg som vann hele dagen, de har sirklet rundt meg alle sammen.
16 Har du besøkt havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
5 Dypet skjuler dem, de sank som stein i dypet.
12 For onde har omringet meg uten tall, mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter meg.
3 For min sjel er fylt av plager, og mitt liv har nådd til dødsriket.
4 Jeg er regnet blant dem som går ned i graven, jeg er som en mann uten styrke.
3 For en fiende har forfulgt min sjel, Han har tråkket mitt liv ned i jorden, Han har fått meg til å bo i mørket, Som de døde av gammel tid.
4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.
1 En sang på vei opp. Fra dypene har jeg ropt til deg, Herre.
12 Er jeg et havuhyre eller en drage, siden du setter vakt over meg?
11 Eller mørket - du ser det ikke, og vannets overflod dekker deg.
14 Som gjennom en bred sprekk strømmer de inn, ruller seg under ødeleggelsen.
6 I mørke steder har han fått meg til å bo, som de døde fra gammel tid.
7 Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.
20 Du har vist meg mange og triste prøvelser, men du vender tilbake – du gir meg liv, og fra jordens dyp bringer du meg opp igjen.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig.
15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
5 Skyggene er formet under vannene med deres innbyggere.
26 De steg til himmelen, de gikk ned til dypene, i ulykken smeltet deres sjel.
3 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du holdt meg i live, så jeg ikke gikk ned i graven.
16 Vannet så Deg, Gud, vannet så Deg og ble redde, også dypene skaket.
6 De har lagt et nett for mine steg, min sjel er bøyd ned, de har gravd en grop foran meg, de har falt i den selv. Selah.
6 så vit nå at Gud har kastet meg om kull og lagt et nett rundt meg.
3 Når min ånd er svak i meg, da kjenner Du min vei; på stien jeg går, har de lagt en snare for meg.