Forkynneren 3:7

Norsk KJV Aug 2025

En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy; en tid til å tie, og en tid til å tale;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 5:13 : 13 Derfor tier den kloke i den tiden, for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Da rev Jakob klærne sine i stykker, bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode. 5 Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord. 25 Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte. 26 Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal. 27 Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre. 28 Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager. 29 Om enn en mann har reist seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, så skal min herres liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge. 30 Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel, 31 skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu. 32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd. 34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson. 35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg. 36 Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry. 37 Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein. 38 Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde. 39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru. 41 Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere. 42 Abigail skyndte seg, sto opp og red på et esel, med fem terner som fulgte henne. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru. 43 David tok også Ahinoam fra Jisre'el; begge ble hans hustruer. 44 Men Saul hadde gitt Mikal, sin datter, Davids hustru, til Palti, Lais' sønn, fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
  • 2 Kong 6:30 : 30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
  • Est 4:13-14 : 13 Da ba Mordekai dem svare Ester: Tro ikke at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene. 14 For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
  • Est 7:4 : 4 For vi er solgt, jeg og folket mitt, til å bli tilintetgjort, drept og utryddet. Hadde vi derimot vært solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne oppveie den skaden kongen ville lide.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var svært stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Elihu hadde ventet med å snakke til Job hadde talt, for de var eldre enn ham. 5 Da Elihu så at det ikke kom noe svar fra disse tre mennene, ble hans vrede tent. 6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å legge fram min mening for dere. 7 Jeg tenkte: Alderen bør tale, mange år skal lære visdom. 8 Men det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges innblåsning gir dem forstand. 9 De store er ikke alltid vise, heller ikke forstår de gamle alltid retten. 10 Derfor sa jeg: Hør på meg; også jeg vil legge fram min mening. 11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres grunner mens dere lette etter hva dere skulle si. 12 Ja, jeg gav nøye akt på dere, men se: Ingen av dere overbeviste Job eller svarte på hans ord. 13 Så dere ikke skulle si: Vi har funnet visdom; Gud slår ham ned, ikke et menneske. 14 Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; jeg vil heller ikke svare ham med deres taler. 15 De ble stående målløse; de svarte ikke mer, de sluttet å tale. 16 Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer), 17 sa jeg: Også jeg vil gi mitt svar; jeg vil også legge fram min mening. 18 For jeg er full av ord; ånden i meg driver meg. 19 Se, mitt indre er som vin uten luftehull; det står i ferd med å briste som nye skinnsekker. 20 Jeg vil tale for å få lettelse; jeg vil åpne leppene og svare. 21 La meg, jeg ber dere, ikke vise personsanseelse, og la meg ikke gi mennesker smigrende titler. 22 For jeg kan ikke gi smigrende titler; gjorde jeg det, ville min skaper snart ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Dersom du lar være å redde dem som føres til døden, dem som er på vei til å bli drept, 12 og du sier: Se, vi visste det ikke! — skulle ikke han som prøver hjertene merke det? Han som vokter din sjel, vet han det ikke? Gjengjelder han ikke hver og en etter hans gjerninger?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for den stumme, for saken til alle som er dømt til undergang. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og før saken for den fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og tie der. For Herren vår Gud har brakt oss til taushet og gitt oss malurt å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Klag 3:28 : 28 Han sitter alene og tier, fordi det er lagt på ham.
  • Joel 2:13 : 13 Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
  • Amos 8:3 : 3 På den dagen, sier Herren Gud, skal sangene i tempelet bli til jamring; det skal ligge mange lik overalt. De skal bære dem ut i taushet.
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt din munns dører for henne som ligger i din favn.
  • Luk 19:37-40 : 37 Da han nærmet seg, like ved nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett. 38 De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste! 39 Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, sett disiplene dine til rette! 40 Han svarte: Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
  • Apg 9:39 : 39 Peter sto opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto gråtende omkring ham og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-6
    6 vers
    85%

    1Alt har sin tid, og det er en tid for hvert formål under himmelen.

    2En tid til å bli født, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;

    3En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;

    4En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

    5En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å la være å omfavne;

    6En tid til å vinne, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;

  • Fork 3:8-12
    5 vers
    84%

    8En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid til krig, og en tid til fred.

    9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?

    10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også har han lagt evigheten i menneskenes hjerte, slik at ingen kan finne ut det verket Gud gjør fra begynnelsen til enden.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.

  • Amos 5:13
    72%

    13Derfor tier den kloke i den tiden, for det er en ond tid.

  • Fork 3:15-17
    3 vers
    69%

    15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.

    16Jeg så også under solen: på dommens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det urett.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde; for hver gjerning og hver sak har sin tid.

  • Fork 8:5-6
    2 vers
    69%

    5Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og den vises hjerte kjenner både tid og dom.

    6For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.

  • Fork 8:9
    68%

    9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.

  • Fork 7:13-14
    2 vers
    68%

    13Betrakt Guds verk: Hvem kan rette ut det han har gjort kroket?

    14På lykkens dag vær glad, men på ulykkens dag tenk etter: Gud har også satt det ene opp mot det andre, for at mennesket ikke skal finne noe av det som kommer etter.

  • Fork 7:2-5
    4 vers
    67%

    2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset; for det er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjertet.

    3Sorg er bedre enn latter; for når ansiktet er bedrøvet, blir hjertet gjort bedre.

    4Den vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledehuset.

    5Det er bedre å høre den vises refs enn å høre dårers sang.

  • Ordsp 15:23
    66%

    23Et rett svar gjør en mann glad, og et ord talt i rette tid, hvor godt det er!

  • Job 7:1
    65%

    1Er det ikke fastsatt en tid for mennesket på jorden? Er ikke hans dager også som en dagarbeiders dager?

  • Fork 11:6
    65%

    6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.

  • Esek 7:12
    65%

    12Tiden er inne, dagen er nær. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for vreden rammer hele folkemengden.

  • Sal 39:2
    65%

    2Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.

  • Hos 10:12
    65%

    12Så for dere selv med rettferd, høst med miskunn; bryt opp nyland! For det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.

  • Job 33:31
    65%

    31Gi nøye akt, Job, lytt til meg; ti stille, så vil jeg tale.

  • Fork 9:11-13
    3 vers
    64%

    11Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.

    12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

    13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:

  • Klag 3:27-28
    2 vers
    64%

    27Det er godt for en mann å bære åket i ungdommen.

    28Han sitter alene og tier, fordi det er lagt på ham.

  • Mark 2:21
    64%

    21Ingen syr en lapp av nytt tøy på et gammelt klesplagg; ellers vil den nye lappen rive med seg av det gamle, og riften blir verre.

  • Fork 12:6-7
    2 vers
    64%

    6Før sølvstrengen ryker, den gylne skålen brister, krukken går i stykker ved kilden, og hjulet brister ved brønnen.

    7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • Fork 4:6
    64%

    6Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.

  • Job 13:5
    64%

    5Om dere bare ville tie helt stille! Det ville være deres visdom.

  • Job 3:14
    64%

    14sammen med jordens konger og rådgivere, som bygde ødslige steder for seg selv;

  • Ordsp 17:28
    64%

    28Selv en dåre regnes som vis når han tier; den som lukker leppene, blir holdt for forstandig.

  • Luk 5:36
    64%

    36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en bit fra et nytt plagg og setter den på et gammelt. For da blir også det nye revet i stykker, og biten fra det nye passer ikke til det gamle.

  • Fork 7:9-10
    2 vers
    64%

    9Vær ikke snar i ånden til å bli sint; for vreden hviler i dårers bryst.

    10Si ikke: Hvorfor var de tidligere dager bedre enn disse? for du spør ikke vist om dette.

  • Joel 3:1
    63%

    1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,

  • Job 34:29
    63%

    29Når han gir ro, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det gjelder en nasjon eller bare et enkelt menneske,

  • Fork 3:22
    63%

    22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?

  • Ordsp 20:3
    63%

    3Å holde seg borte fra strid er en ære for en mann, men enhver dåre vil blande seg inn.