1 Mosebok 32:10
Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Så sa Jakob: «Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.»
Jakob sa: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din fødeplass, så vil jeg gjøre vel mot deg.
Jeg er ikke verdig all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med bare min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Så ba Jakob: 'Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.'
Jeg er ikke verdig all den nåde du har vist mot din tjener; for med staven min krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to leirer.
Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer.
Jeg er uverdig til alle dine barmhjertighetsgjerninger og all din trofasthet mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg blitt to flokker.
Så ba Jakob: 'Min forfaders Gud, Abrahams Gud, og min fars Gud, Isaks Gud, Herren, som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg.'
Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Jeg er ikke verdig den minste av dine barmhjertigheter og den sannhet du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Så ba Jakob: «Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre det godt for deg.'
Then Jacob said, 'O God of my father Abraham and God of my father Isaac, O LORD, who said to me,
Jakob ba: 'Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.'
jeg er ringere end alle de Miskundheder og al den Trofasthed, som du haver gjort imod din Tjener; thi med min Stav gik jeg over denne Jordan, og nu er jeg vorden til to Hære.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which thou hast shewed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two bands.
Jeg er ikke verdig til all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener, for med min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with my staff I crossed over this Jordan; and now I have become two groups.
Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker.
Jeg er uverdig til all den nåde og all den sannhet som du har vist din tjener, for med min stav dro jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
Jeg er ikke verdig til all den godhet og troskap du har vist din tjener; for med staven min krysset jeg Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
Jeg er uverdig all den miskunn og trofasthet du har vist din tjener; jeg hadde kun min stav da jeg gikk over Jordan, og nå har jeg to leirer.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am not worthy of the leaste of all the mercyes and treuth which thou hast shewed vnto thy seruaunte. For with my staf came I over this Iordane and now haue Igoten.ij. droves
I am to litle for all the mercies and all the trueth that thou hast shewed vnto thy seruaunt (for I had no more but this staff whan I wente ouer this Iordan, and now am I become two droues)
I am not worthy of the least of all the mercies, and al the trueth, which thou hast shewed vnto thy seruant: for with my staffe came I ouer this Iorden, & now haue I gotte two bads.
I am not worthy of the least of all the mercyes and trueth whiche thou hast shewed vnto thy seruaunt: for with my staffe came I ouer this Iordane, & nowe haue I gotten two companies.
I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth, which thou hast shewed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two bands.
I am not worthy of the least of all the loving kindnesses, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with just my staff I passed over this Jordan; and now I have become two companies.
I have been unworthy of all the kind acts, and of all the truth which Thou hast done with thy servant -- for, with my staff I passed over this Jordan, and now I have become two camps.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am not worthy of the least of all the lovingkindnesses, and of all the truth, which thou hast showed unto thy servant; for with my staff I passed over this Jordan; and now I am become two companies.
I am less than nothing in comparison with all your mercies and your faith to me your servant; for with only my stick in my hand I went across Jordan, and now I have become two armies.
I am not worthy of the least of all the loving kindnesses, and of all the truth, which you have shown to your servant; for with just my staff I passed over this Jordan; and now I have become two companies.
I am not worthy of all the faithful love you have shown your servant. With only my walking stick I crossed the Jordan, but now I have become two camps.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
11Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter at han kommer og slår i hjel meg og mor med barn.
12Du har jo sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
4Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
5Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
21Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
22Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
5Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
6Dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
16Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne: Gå i forveien, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.