Høysangen 2:14
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klipperevnene, i bergskrentens skjul, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst! For din røst er søtt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, show me your face, let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.
Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min Due, (som er) i Klippens Rifter, i Skjul i Taarnet, lad mig see din Skikkelse, lad mig høre din Røst! thi din Røst er sød, og din Skikkelse er liflig.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is lovely.
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
(my doue) out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall: O let me se thy countenaunce and heare thy voyce, for swete is thy voyce and fayre is thy face.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
O stande vp then and come my loue my beautifull, and come I say O my doue, out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall, O let me see thy countenaunce and heare thy voyce: for sweete is thy voyce, and fayre is thy face.
¶ O my dove, [that art] in the clefts of the rock, in the secret [places] of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet [is] thy voice, and thy countenance [is] comely.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; For your voice is sweet, and your face is lovely.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see thine appearance, Cause me to hear thy voice, For thy voice `is' sweet, and thy appearance comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, you are in the holes of the mountain sides, in the cracks of the high hills; let me see your face, let your voice come to my ears; for sweet is your voice, and your face is fair.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
The Dove in the Clefts of En GediThe Lover to His Beloved: O my dove, in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountain crags, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
1Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker. Du har dueøyne bak ditt slør; håret ditt er som en flokk geiter som bølger ned fra Gileads fjell.
12Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesangen er inne, og turtelduens røst høres i vårt land.
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5De to brystene dine er som to rådyrkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
15Fang for oss revene, de små revene, som ødelegger vinmarkene; for vinrankene våre står i blomst.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede er gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
9Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant de unge mennene. Jeg satte meg i skyggen hans med stor glede, og frukten hans var søt for min smak.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15En kilde for hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
19en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
12Øynene hans er som dues øyne ved bekker av vann, vasket i melk og vakkert innfattet.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.