1 Korinterbrev 14:16
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
For om du lovpriser med ånden, hvordan skal den som inntar den uinnsiktes plass, kunne si amen til din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som er i stedet for den uvitende, si Amen ved din takk, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du ber i Ånden, hvordan vil den som tar plassen for den uvitende, si 'Amen' ved din takk, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som har begrenset kjennskap si Amen ved din takksigelse, når han ikke forstår hva du sier?
For hvis du priser Gud med ånden alene, hvordan kan da den som er uvitende si 'Amen' til din takksigelse, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du vælsigner med ånden, hvordan skal den som inntar plassen som uvitende, kunne si Amen til din takk, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du lovpriser Gud i ånden, hvordan skal den som er uten innsikt, kunne si 'Amen' til din takkebønn, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du priser med ånden, hvordan skal den som ikke forstår kunne si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånd, hvordan skal den som er uinnvidde kunne si Amen til din takk, når han ikke forstår hva du sier?
Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan kan den som er i folkemengden si "Amen" til din takksigelse, siden han ikke forstår hva du sier?
Otherwise, if you give thanks with your spirit, how can someone who is in the position of an outsider say 'Amen' to your thanksgiving, since they do not know what you are saying?
Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
Efterdi, dersom du priser Gud med Aanden (alene), hvorledes kan den, som hører til Lægfolk, sige Amen til din Taksigelse, da han ikke veed, hvad du siger?
Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som står blant de ukyndige si 'Amen' ved din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
Otherwise, if you bless with the spirit, how will he who occupies the place of the uninformed say Amen at your giving of thanks, seeing he does not understand what you say?
Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
Ellers, hvis du velsigner med ånden, hvordan skal han som er uvitende kunne si "Amen" til din takksigelse, når han ikke vet hva du sier?
For hvis du lovpriser med ånden, hvordan skal den som sitter i de ukyndiges plass si amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
Hvis du bare velsigner med ånden, hvordan skal da den som er uerfaren kunne si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
Ellers, hvis du lovpriser med ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si «Amen» til din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
For els when thou blessest with ye sprete how shall he that occupieth the roume of the vnlearned saye amen at thy gevinge of thankes seynge he vnderstondeth not what thou sayest.
But whan thou geuest thankes with ye sprete, how shal he that occupieth the rowme of the vnlearned, saye Ame at thy geuynge of thankes, seynge he knoweth not what thou sayest?
Else, when thou blessest with the spirit, howe shall hee that occupieth the roome of the vnlearned, say Amen, at thy giuing of thankes, seeing he knoweth not what thou sayest?
Els, when thou blessest with the spirite, howe shall he that occupieth the rowme of the vnlearned, say Amen at thy geuyng of thankes, seyng he vnderstandeth not what thou sayest?
Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
Otherwise if you bless with the spirit, how will he who fills the place of the unlearned say the "Amen" at your giving of thanks, seeing he doesn't know what you say?
since, if thou mayest bless with the spirit, he who is filling the place of the unlearned, how shall he say the Amen at thy giving of thanks, since what thou dost say he hath not known?
Else if thou bless with the spirit, how shall he that filleth the place of the unlearned say the Amen at thy giving of thanks, seeing he knoweth not what thou sayest?
Else if thou bless with the spirit, how shall he that filleth the place of the unlearned say the Amen at thy giving of thanks, seeing he knoweth not what thou sayest?
For if you give a blessing with the spirit, how will the man who has no knowledge say, So be it, after your prayer, seeing that he has not taken in what you are saying?
Otherwise if you bless with the spirit, how will he who fills the place of the unlearned say the "Amen" at your giving of thanks, seeing he doesn't know what you say?
Otherwise, if you are praising God with your spirit, how can someone without the gift say“Amen” to your thanksgiving, since he does not know what you are saying?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for også å undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tungemål og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, men heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; profetien derimot er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Når derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
25Det som er skjult i hjertet hans, blir da åpenbart. Og slik vil han falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og bekjenne: Gud er virkelig blant dere.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
28Men er det ikke noen som tyder, skal han tie i menigheten og tale for seg selv og for Gud.
1Jag etter kjærligheten, og søk med iver de åndelige gaver, men fremfor alt det å tale profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder, så menigheten blir bygd opp.
6Nå, søsken: Om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring eller ved kunnskap eller ved profeti eller ved undervisning?
7Det samme gjelder livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe: Hvis de ikke skiller tonene fra hverandre, hvordan skal en da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen?
8Og om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også med dere: Hvis dere ikke med tungen gir tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, kunne forstås? Dere vil jo tale ut i løse luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Hvis jeg derfor ikke kjenner meningen i språket, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, en fremmed for meg.
12Slik også dere: Siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å være rike på dem til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde det.
14For dersom jeg ber i en tunge, ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva følger da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
38Men hvis noen ikke vil vite av dette, får han være uviten.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
3Derfor kunngjør jeg dere: Ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus», og ingen kan si: «Jesus er Herre», uten i Den hellige Ånd.
16holder jeg ikke opp med å takke for dere; jeg husker på dere i mine bønner,
17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere en ånd av visdom og åpenbaring i erkjennelsen av ham,
26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi bør; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
11Taler noen, skal det være som Guds ord; tjener noen, skal det være med den styrken som Gud gir, for at Gud i alle ting skal bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
15Takk være Gud for hans ubeskrivelige gave.
30Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, for at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
5for i ham er dere blitt rike på alt, i all tale og all kunnskap,
12Så gir man bokrullen til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!» Men han svarer: «Jeg kan ikke lese.»
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
7Tenk over det jeg sier; for Herren vil gi deg innsikt i alt.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv uten å skjelne Herrens kropp.
11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.
11Dere blir på alle måter beriket, så dere kan vise all gavmildhet, som gjennom oss skaper takksigelse til Gud.
16Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke fellesskap med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke fellesskap med Kristi kropp?
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.