1 Peters brev 2:23
Han ble hånet uten å svare med hån; han led uten å true, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet uten å svare med hån; han led uten å true, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han svarte ikke med hån når han ble hånet; når han led, truet han ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han som ble hånet, hånte ikke igjen; han som led, truet ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble spottet, spottet han ikke tilbake. Da han led, truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
Han, da han ble hånet, hånet ikke igjen; da han led, truet han ikke; men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet, men svarte ikke med hån; han led, men truet ikke; men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Hvem, da han ble bespottet, bespotte ikke igjen; da han led, truet han ikke; men overga seg til ham som dømmer rettferdig:
Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han som ble hånet, men ikke svarte med hån; han led, men truet ikke; han overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; da han led, truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
han som når han ble hånet, ikke svarte hånende igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble utsatt for spot, svarte han ikke med spot; da han led, truet han ikke, men overlot seg til den rettferdige dommer.
Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
When He was reviled, He did not revile in return. When He suffered, He did not threaten, but entrusted Himself to the One who judges justly.
Når han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot saken til Ham som dømmer rettferdig.
som ikke skjendte igjen, der han blev overskjendt, ikke truede, der han led, men overgav det til ham, som dømmer retfærdigen;
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
Han som når han ble utskjelt, ikke svarte igjen med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot seg til ham som dømmer rettferdig.
Who, when He was reviled, did not revile in return; when He suffered, He did not threaten, but committed Himself to Him who judges righteously:
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;
Han ble utskjelt uten å svare igjen, led uten å true, men overga seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet, men hånte ikke igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
Når han ble hånet, gjengjeldte han ikke hån; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
which when he was reviled reviled not agayne: whe he suffered he threatened not: but comitted the cause to him that iudgeth ryghteously
which whan he was reuyled, reuyled not agayne: wha he suffred, he threatened not: but commytted the cause vnto him, that iudgeth righteously:
Who when hee was reuiled, reuiled not againe: when hee suffered, hee threatned not, but comitted it to him that iudgeth righteously.
Whiche when he was reuiled, reuiled not agayne: when he suffred, he threatned not, but committed the vengeaunce to him that iudgeth righteously.
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
Who, when he was cursed, didn't curse back. When he suffered, didn't threaten, but committed himself to him who judges righteously;
who being reviled -- was not reviling again, suffering -- was not threatening, and was committing himself to Him who is judging righteously,
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed `himself' to him that judgeth righteously:
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
To sharp words he gave no sharp answer; when he was undergoing pain, no angry word came from his lips; but he put himself into the hands of the judge of righteousness:
Who, when he was cursed, didn't curse back. When he suffered, didn't threaten, but committed himself to him who judges righteously;
When he was maligned, he did not answer back; when he suffered, he threatened no retaliation, but committed himself to God who judges justly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For dette er nåde: når noen, av hensyn til sin samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
20Hva ros er det vel om dere holder ut når dere synder og blir slått? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut det, da er dette nåde hos Gud.
21For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere og etterlot dere et forbilde, for at dere skulle følge i hans spor.
22Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.
24Han bar selv våre synder på sin kropp opp på treet, for at vi, døde bort fra syndene, skal leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
30La ham vende kinnet til den som slår, la ham mettes med spott.
17For det er bedre å lide når dere gjør godt, om det er Guds vilje, enn når dere gjør ondt.
18For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud. Han ble drept i kjødet, men gjort levende ved Ånden,
3For Kristus behaget ikke seg selv; nei, som det står skrevet: "Hånen fra dem som håner deg, har falt på meg."
9Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord; tvert imot, velsign! For dere vet at dere ble kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.
10For den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det onde og leppene fra å tale svik,
6Dere dømte og drepte den rettferdige; han står dere ikke imot.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
13Og hvem vil gjøre dere ondt, om dere blir etterfølgere av det gode?
14Men selv om dere skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke det de frykter, og la dere ikke skremme.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
39De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet,
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
1Siden Kristus har lidd for oss i kroppen, skal også dere væpne dere med den samme tanken; for den som har lidd i kroppen, har brutt med synden.
9Hans grav ble gitt blant de urettferdige, og ved sin død var han hos en rik, enda han ikke hadde gjort vold, og det fantes ikke svik i hans munn.
3Tenk på ham som holdt ut slik motstand fra syndere mot seg, så dere ikke blir trette og mister motet.
44På samme måte hånte også røverne som var korsfestet sammen med ham, ham.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
4Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble gjennomstunget for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle få fred, og ved hans sår ble vi helbredet.
33Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der, og også forbryterne, den ene på høyre side og den andre på venstre.
34Men Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Så delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd.
35Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv, hvis han er Guds Messias, den utvalgte.
32Han skal overgis til hedningene, og de skal håne ham, mishandle ham og spytte på ham.
23Jesus svarte: Har jeg talt ille, så vitn om det som er ondt; men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?
15Men ingen av dere må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.
16Men lider han som en kristen, skal han ikke skamme seg; han skal heller ære Gud for dette navnet.
4De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»
21Han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
29Slår noen deg på det ene kinnet, så by også det andre fram; og tar noen kappen din, så nekt ham ikke heller skjorten.
19Derfor skal også de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler til en trofast Skaper ved å gjøre det gode.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere,
39En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
23Han ble utlevert etter Guds fastsatte råd og forutviten; dere naglet ham til korset og drepte ham ved lovløse menneskers hender.
19Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud; for det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
8Han ydmyket seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.
21Han tillot ingen å undertrykke dem; han refset konger for deres skyld.
3De øverste prestene kom med mange anklager mot ham, men han svarte ikke.
42'Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge; la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.'
18For ved at han selv har lidd og blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
12Men mens han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting.
28Og Skriften ble oppfylt, som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.
6Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.