Apostlenes gjerninger 10:33
Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
Straks sendte jeg bud etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.
Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
Og straks sendte jeg etter deg, og det var godt gjort av deg å komme. Nå er vi alle her foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
Derfor sendte jeg straks til deg; og du har gjort vel som har kommet. Nå er vi alle her samlet foran Gud for å høre alt det som er befalt deg av Gud.
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for å høre alt som er befalt deg av Gud.
Straks sendte jeg derfor til deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle til stede her for Gud, for å høre alt som er befalt deg av Gud.
Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
‘Jeg sendte straks etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det Gud har befalt deg å fortelle.’
Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt som er befalt deg av Herren.
So immediately, I sent for you, and you were kind enough to come. Now we are all here in the presence of God to listen to everything the Lord has commanded you to say.
'Så jeg sendte straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt det Herren har befalt deg.'
Derfor sendte jeg strax til dig; og du gjorde vel, at du kom. Nu ere vi derfor alle tilstede for Guds Aasyn, for at høre alt det, som dig er befalet af Gud.
Immediately therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore are we all here present before God, to hear all things that are commanded thee of God.
Derfor sendte jeg straks bud etter deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn, for å høre alt det som er befalt deg av Gud.
Immediately therefore I sent to you; and you have done well that you have come. Now therefore we are all present before God, to hear all things commanded you by God.
Immediately therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore are we all here present before God, to hear all things that are commanded thee of God.
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det var godt gjort av deg å komme. Nå er vi alle her, framfor Gud, for å høre alt det Gud har befalt deg."
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
Derfor sendte jeg straks til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her i Guds nærvær for å høre alt Herren har befalt deg.
Jeg sendte da straks etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud, klare til å høre alt det Herren har pålagt deg å si.
Then sent I for ye immediatly and thou hast well done for to come. Now are we all here present before god to heare all thynges yt are commaunded vnto the of God.
Then sent I vnto the immediatly, and thou hast done well, that thou art come. Now are we all here presente before God, to heare all thinges that are commaunded the of God.
Then sent I for thee immediately, and thou hast well done to come. Nowe therefore are we all here present before God, to heare all things that are commanded thee of God.
Then sent I for thee immediatly, and thou hast well done that thou art come. Nowe therfore are we all here present before God, to heare all thynges that are commaunded vnto thee of God.
Immediately therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore are we all here present before God, to hear all things that are commanded thee of God.
Therefore I sent to you at once, and it was good of you to come. Now therefore we are all here present in the sight of God to hear all things that have been commanded you by God."
at once, therefore, I sent to thee; thou also didst do well, having come; now, therefore, are we all before God present to hear all things that have been commanded thee by God.'
Forthwith therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore we are all here present in the sight of God, to hear all things that have been commanded thee of the Lord.
Forthwith therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore we are all here present in the sight of God, to hear all things that have been commanded thee of the Lord.
So, straight away, I sent for you; and you have done well to come. And now, we are all present before God, ready to give attention to all the things which the Lord has given you to say.
Therefore I sent to you at once, and it was good of you to come. Now therefore we are all here present in the sight of God to hear all things that have been commanded you by God."
Therefore I sent for you at once, and you were kind enough to come. So now we are all here in the presence of God to listen to everything the Lord has commanded you to say to us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
34Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
35men at i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rett, velbehagelig for ham.
36Det ordet han sendte til Israels barn da han forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre –
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
35Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som her frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
25'Derfor har vi, etter å ha blitt enige, besluttet å velge ut menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,'
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.